Hemiplegisk migrene

Hemiplegisk migrene er én av fire undertyper av migrene med aura. Den deles videre inn i de to grunntypene familiær hemiplegisk migrene (FHM), som er arvelig, og sporadisk hemiplegisk migrene (SHM). Familiær hemiplegisk migrene deles videre inn i fire arvelige former; familiær hemiplegisk migrene type 1 (FHM1), familiær hemiplegisk migrene type 2 (FHM2), familiær hemiplegisk migrene type 3 (FHM3), og familiær hemiplegisk migrene med annen locus.

Beskrivelse

Hemiplegisk migrene er en migrene med aura som inkluderer en motorisk svakhet. For FHM gjelder at man må ha migrene med aura inkludert motorisk svakhet, og minst én første- eller andregrads slektning som har auramigrene med motorisk svakhet. For SHM gjelder imidlertid ikke kravet om å ha nære slektninger med auramigrene med motorisk svakhet. Genetisk testing kan påvise hemiplegisk migrene.

Symptomer

Hemiplegisk migrene gir migrene med aura og forbigående halvsidige lammelser. Lammelsen kommer som regel sammen med eller direkte etter sensibilitetsforstyrrelser under aurafasen, ofte før selve hodepinen starter. Symptomene utvikler seg oftest gradvis og gir gjerne en svakhetsfølelse eller tyngdefølelse i den ene armen eller benet. Mange får også tale- og språkforstyrrelser (og kan bli vanskelige å forstå) og blir svimle. Symptomene kan ligne hjerneslag, så ring AMK på telefon 113, for man bør alltid utredes om det er første gang man opplever noe slikt.

Diagnosekriterium

En forutsetninger for diagnosen er at man oppfyller kriteriene for migrene med aura, siden hemiplegisk migrene bare eksisterer som en undertype av denne migrenen.

Treliste

Migrene med aura
- A) Anfallene må oppfylle kriteriene for migrene med aura og kriterium B nedenfor.
- B) Aura som består av begge de to følgende kriteriene:
- C) fullstendig reversibel motorisk svakhet^1,2
- D) fullt reversible visuelle, sensoriske og/eller tale/språklige symptomer.

Noter

Begrepet plegisk betyr lammelse på de fleste språk, men de fleste anfall er preget av motorisk svakhet.
Motoriske symptomer varer vanligvis mindre enn 72 timer, men hos noen pasienter kan symptomene vedvare i flere uker.

Kommenter

Det kan være vanskelig å skille svakhet fra sansetap.

Inndeling etter ICHD-3

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.^[1] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Hodepine
- Primære hodepiner
  - (1) Migrener
    - (1.1) Migrene uten aura (vanlig migrene)
    - (1.2) Migrene med aura (klassisk migrene)
      - (1.2.1) Migrene med typisk aura
        (1.2.1.1) Typisk aura med hodepine
        
        (1.2.1.2) Typisk aura uten hodepine
      - (1.2.2) Migrene med hjernestammeaura (basilarismigrene)
      - (1.2.3) Hemiplegisk migrene
        (1.2.3.1) Familiær hemiplegisk migrene (FHM)
        (1.2.3.1.1) Familiær hemiplegisk migrene type 1 (FHM1)
        
        (1.2.3.1.2) Familiær hemiplegisk migrene type 2 (FHM2)
        
        (1.2.3.1.3) Familiær hemiplegisk migrene type 3 (FHM3)
        
        (1.2.3.1.4) Familiær hemiplegisk migrene, annen locus
        
        (1.2.3.2) Sporadisk hemiplegisk migrene (SHM)
      - (1.2.4) Retinal migrene (énøyemigrene)
    - (1.3) Kronisk migrene
    - (1.4) Komplisert migrene
      - (1.4.1) Status migrenosus (SM) (migreneanfall som varer i mer enn tre dager (72 timer)
      - (1.4.2) Vedvarende aura uten anfall (oftalmisk migrene)
      - (1.4.3) Migrenelignende anfall
      - (1.4.4) Migreneaurautløst anfall
    - (1.5) Sannsynlig migrene
      - (1.5.1) Sannsynlig migrene uten aura
      - (1.5.2) Sannsynlig migrene med aura
    - (1.6) Episodiske syndromer som kan assosieres med migrene
      - (1.6.1) Tilbakevendende gastrointestinale forstyrrelser
        (1.6.1.1) Syklisk oppkastsyndrom
        
        (1.6.1.2) Abdominal migrene (magemigrene)
      - (1.6.2) Godartet paroksysmal svimmelhet (vertigo)
      - (1.6.3) Godartet paroksysmal medfødt eller ervervet feilstilling av hodet (torticollis)
  - (2) Tensjonshodepiner (TTH)
  - (3) Trigeminal-autonome hodepiner (TACs)
  - (4) Andre primære hodepiner
- Sekundære hodepiner (sekundære kefalalgier)
- Ekstrakranielle hodepiner

Referanser

^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.

Eksterne lenker

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
IHS Classification ICHD-3 (International Headache Society)

Autoritetsdata

[Arnold_(2018)-1] Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.

[1]