Henriette Herz
Henriette Herz (født de Lemos 5. september 1764 i Berlin, død 22. oktober 1847 i Berlin) var en tysk forfatterinne og innehaverske av en ledende litterær salong i romantikkens første periode.
| Henriette Herz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1764[1][2][3][4] Berlin[5][2] | ||
| Død | 22. okt. 1847[1][3][4][6] (83 år) Berlin[7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, salongvertinne, oversetter, lærer | ||
| Ektefelle | Marcus Herz[2] | ||
| Far | Benjamin Benveniste de Lemos | ||
| Mor | Esther de Lemos | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Friedhof II der Gemeinde Jerusalems- und Neue Kirche | ||
| Utmerkelser | Æresgrav (1956–) (deles ut av: Berlin)[2] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHenriette Herz var datter av en jødisk lege av portugisisk herkomst, Benjamin de Lemos. Som barn fikk hun en grundig undervisning i forskjellige språk. I en alder av 12 år ble hun forlovet med den eldre legen Marcus Herz, og gift med ham to år senere, i 1779.
Salong
redigerHenriette Herz er knapt betydelig som forfatter, men ved opprettelsen og ledelsen av en av de mest kjente litterære salongene (1780–1803) utførte hun banebrytende arbeid. Opprinnelig mottok hennes ektemann høytstående gjester fra politikk og kultur, mens Henriette samlet kvinnelige gjester i et naboværelse. Disse beskjeftiget seg for det meste med Goethes Sturm und Drang-verker, og dermed ble grunnstenen lagt til tidens Goethe-kultus. Ut av begge disse kretsene oppstod Berlins ledende salong, der politikere, vitenskapsmenn, kunstnere, forfattere og filosofer omgikkes hverandre, for eksempel Alexander og Wilhelm von Humboldt, Clemens Brentanos hustru Sophie Mereau-Brentano, Jean Paul, Rahel Levin (senere Varnhagen) og Friedrich Schleiermacher. Friedrich Schlegel møtte her Dorothea Veit, som senere ble hans hustru. Forskjellige litterære strømninger, epoker og kretser fant her sammen, og det var Henriette Herz' fortjeneste at det også ble knyttet kontakter og vennskapsbånd mellom mange tyske og franske kunstnere og vitenskapsmenn.
Etter at ektemannen døde i 1803, måtte Henriette Herz innskrenke selskapelighetene og slutte seg til andre, som. kretsen omkring Rahel Varnhagen. Hun drev også utstrakt veldedighet; fra 1813 underviste hun blant annet ubemidlede barn.
Hun konverterte til protestantismen i 1817. Henriette Herz er gravlagt i Berlin, på gravlundene ved Halleporten.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kauperts Straßenführer durch Berlin, berlin.kauperts.de, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Henriette Julie Herz, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id herz-henriette-julie[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13319, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xd1fwr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]