Henry Lawes

Henry Lawes (1595–1662) var en engelsk musiker og komponist.

Henry Lawes
Født		5. des. 1595 Wiltshire
Død		21. okt. 1662 (66 år) London
Beskjeftigelse		Komponist
Utdannet ved		Salisbury Cathedral School
Nasjonalitet		Storbritannia
Periode		Barokkmusikk
Henry Lawes på Commons

Liv og virke

Lawes fikk musikkutdanning hos John Cooper, en av tidens berømte komponister som var best kjent under det italienske pseudonymet Giovanni Coperario. I 1626 ble Lawes Gentleman of the Chapel Royal ved kong Charles I's hoff, en stilling han beholdt til Det engelske samveldet satte en stopper for kirkemusikken. Han fortsatte imidlertid å komponere, og i 1653 utgav han en berømt samling vokalmusikk med tittelen Ayres and Dialogues for One, Two and Three Voyces, etterfulgt av to bind med samme navn (1655 og 1658). Etter restaurasjonen av det britiske monarkiet i 1660, vendte Lawes tilbake til det kongelige kapell og komponerte et anthem for kroningen av Charles II.

Henry Lawes ble bisatt i Westminster Abbey.

Broren William Lawes var også en kjent komponist.

Musikk

Lawes var en nær venn av poeten John Milton og bidro med leilighetsmusikk til uroppføringen av Miltons maskespill Comus (1634). Milton gjengjeldte med å skrive en sonett som med uvanlig musikalsk innlevelse beskriver Lawes ferdigheter som komponist.

Lawes' sanger er inspirert av den italienske resitative stilen og karakteriseres av vekt på rytme, ordgjentakelser og mange kadenser. Han var dyktig til å tilpasse musikken til sangteksten, en større samstemthet mellom musikalsk og metrisk aksent finnes i engelsk musikk ellers bare hos Henry Purcell og Benjamin Britten. Lawes skrev musikalsk innfallsrikt, og den konsertante musikken karakteriseres av en dreven kontrapunktisk stil.

Eksterne lenker

• (en) Fritt tilgjengelige noter av Henry Lawes i International Music Score Library Project

(en) 1911_Encyclopædia_Britannica/Lawes,_Henry – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

(en) Lawes,_Henry_(DNB00) – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden