Henryk Dembiński
Henryk Dembiński (født 16. januar 1791 i Kraków, død 13. juni 1864 i Paris) var en polsk offiser.
Henryk Dembiński | |||
---|---|---|---|
Født | 16. jan. 1791[1][2][3] Kraków | ||
Død | 13. juli 1864 (73 år) Paris[4] | ||
Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør | ||
Far | Ignacy Dembiński | ||
Mor | Marianna Moszyńska | ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen Hertugdømmet Warszawa Kongress-Polen | ||
Gravlagt | Cimetière des Champeaux | ||
Utmerkelser | Æreslegionen Sankt Helena-medaljen | ||
Troskap | Polen | ||
Militær grad | General | ||
Deltok i | Folkeslaget ved Leipzig, Slaget ved Dębe Wielkie, Slaget ved Ostrołęka, Slaget ved Kápolna, Slaget ved Timișoara, Napoleonskrigene | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerHan fikk utdannelse ved ingeniørakademiet i Wien og inntrådte i 1809 i den med franskmennene forbundne polske armé.[trenger referanse]
Napoleonstiden
redigerHan deltok med utmerkelse i de napoleonske felttogene i 1812-13 (slagene ved Smolensk og ved Leipzig) og begav seg deretter som polsk sendemann til Paris, der han forble til Napoleon Is fall.[trenger referanse]
Novemberoppstanden
redigerDa det polske opprøret 1830.1831 utbrøt, inngikk han som major i nasjonalhæren og utførte flere bragder, som når han ved Kuslev (25. april 1831) fremgangsrikt forsvarte seg mot en overlegen fiende - etter denne prestasjonen ble han general - og da han etter en rekke bragder fra Litauen banet seg vei til Warszawa. Da Polens situasjon var som verst, ble Dembiński for seksti timer utsett til øverstkommanderende i Jan Zygmunt Skrzyneckis sted.[trenger referanse]
Etter Warszawa var falt og alt håp for Polen var ute, begav han seg til Dresden og så til Paris, der han var svært aktiv i det polske eksilmiljø.[trenger referanse]
I 1843 gikk han i Muhammad Ali Pasja av Egypts tjeneste, og hjalp ham med reorganiseringen av den egyptiske hær. Men ikke etter så lang tid vendte han tilbake til Paris.[trenger referanse]
Ungarn
redigerI 1849 fikk Dembiński overkommando over den ungarske hær, men måtte ta avskjed fra denne oppgaven etter det tapte slaget ved Kapolna 26.–28. februar samme år. I juni samme år fikk han kommando over den ungarske nordarméen, tapte sammenstøtene ved Szöreg (5. august) og ved Temesvár (8. august), og flyktet til Tyrkia (Det osmanske rike).[trenger referanse]
Det osmanske rike
redigerI Det osmanske rike gikk han og en rekke andre prominente polske offiserer i sultan Mahmud IIs tjeneste.[trenger referanse]
Paris
redigerI 1850 slo han seg ned i Paris.[trenger referanse]
Verker
rediger- Mein Feldzug nach und in Litauen und mein Rückzug von Kurszany nach Warschau. (Hrsg. von Spazier, Leipzig 1832)
- Mémoires. (Paris 1833)
- Denkwürdigkeiten über den ungarischen Krieg 1848 und 1849. (das. 1849)
- Memoiren über den Aufstand von 1830 bis 1831. 2 Bde. (Poln., Krakau 1878)
Dembiński utgav på frans Mémoires sur la campagne de Lithuanie (1832) og Coup d'œil sur les derniers événements de la revolution de Pologne (1837).[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14468[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID henryk-dembinski-h-nieczuja-wiesz, oppført som Henryk Dembiński h. Nieczuja[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dembiński, Heinrich (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 4.325.542[Hentet fra Wikidata]