Herman Foss’ gate (Oslo)
- Se pekerside for flere forekomster av Herman Foss' gate.
Herman Foss' gate (1-29, 2A-26B) er en gate på Ila i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Gaten er cirka 300 meter lang og går fra Brandts gate nær parken St. Hanshaugen til Ilagata der den munner ut i Evald Ryghs plass.
| Herman Foss' gate | |||
|---|---|---|---|
 Herman Foss' gate sett fra Brandts gate, mot Evald Ryghs plass, med Grefsenkollen i horisonten. Foto: Helge Høifødt | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Herman Foss' gate (2A–29) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Ila | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1874 | ||
| Navnebakgrunn | Etter Herman Foss, (1790-1853) | ||
| Tilstøtende | Brandts gate, Fredrik Petersens gate, Elias Blix' gate, Evald Ryghs gate, Evald Ryghs plass, Ilagata | ||
|
| |||
 Herman Foss' gate 59°55′41″N 10°44′44″Ø | |||
Navnet fikk den i 1874 etter oberstløytnant, statsråd og medlem av konstitusjonskomiteen og den norsk-svenske unionskomité Herman Foss (1790–1835).
De fire og fem etasjers gårdene på vestsiden av gaten stammer fra 1890-tallet og lå nokså alene i strøket frem til Ila skole ble bygget på østsiden av gaten i 1916. Bak nr. 12-22 ligger gårder i rekke nr. to (bakgårder) med nr. 12B osv.
Mellom Fredrik Petersens gate og Elias Blix' gate ligger Ila skole langs gaten. Gården på østsiden nærmest Evald Ryghs plass (nr. 21-29) er en del av Ilakomplekset som ble bygget sent på 1920-tallet.
Christiania vaabenøvelsesforening anla en skytebane på Iversløkken (fellesnavn på flere løkker nord for Gamle Aker kirke[1]) i 1860, omtrent der dagens Herman Foss' gate går i dag. Skytebanen måtte flyttes til Gressholmen i 1864 da naboene nede ved Maridalsveien klaget over kulene som ble liggende i gaten.[2]
Idrettslaget Frigg ble opprinnelig stiftet som en gutteklubb i Herman Foss' gate i 1904.
Tre snublesteiner er nedlagt utenfor nr 10, der den jødiske enken Sarah Selikowitz og døtrene hennes, Hannah Selikowitz og Frida Krømer ble hentet 26. november 1942 og sendt til Auschwitz, der de ble drept i gasskammer ved ankomsten 1. desember.[3]
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Herman Foss' gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 243-244. ISBN 978-82-573-1760-7.