Hjalmar Hammarskjöld
Knut Hjalmar Leonard Hammarskjöld (født 4. februar 1862 i Tuna i Kalmar län i Sverige, død 12. oktober 1953 i Stockholm) var en konservativ svensk politiker og Sveriges statsminister 1914–17.
Hjalmar Hammarskjöld | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1862[1][2][3][4] Tuna församling, Linköpings stift[1][2][3][5] | ||
Død | 12. okt. 1953[3][5] (91 år) Engelbrekt[3][5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1878–)[3][5] | ||
Ektefelle | Agnes Almquist (1890–ukjent)[3][2][5] | ||
Far | Knut Wilhelm Hammarskjöld[5] | ||
Mor | Maria Lovisa Cecilia Wilhelmina Cöster[5] | ||
Søsken | Carl Gustaf Hammarskjöld | ||
Barn | Bo Hammarskjöld[1][2][5] Åke Hammarskjöld[1][2][5] Sten Hammarskjöld[1][2][5] Dag Hammarskjöld[1][2][5] | ||
Parti | högervilde[5] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1953–)[6] | ||
Medlem av | 7 oppføringer
Svenska Akademien (1918–)[7]
Kungliga Vetenskapsakademien (1913–) Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1917–) Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (1908–) (æresmedlem) Kungliga Örlogsmannasällskapet (1914–) (æresmedlem) Folkerettsinstituttet Folkerettsinstituttet (1906–) | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Serafimerordenen (1916)[8]
Æresdoktor ved Uppsala universitet (1893)[9] Storkors av Vasaordenen (1911)[8] Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1905)[10] Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje (1928)[11] Storkors av Sydkorsordenen[12] Storkors av Dannebrogordenen[10] Storkors av Æreslegionen[13] 1. klasse av Den røde ørns orden[13] Storkors av St. Olavs Orden (1916)[14] Storoffiser av Leopoldsordenen[15] Vasaordenen Nordstjerneordenen | ||
Signatur | |||
Som statsminister under første verdenskrig prøvde Hammarskjöld å være strengt nøytral. Dette førte til konflikt mellom Sverige og Storbritannia, og Sverige fikk følgelig importvansker. Resultatet var høye priser, rasjonering og sult som gav statsministeren økenavnet «Hunger-skjöld». Han lyktes i å holde Sverige utenfor krigen, men regjeringen hans måtte gå av i 1917. Denne prosessen fikk avgjørende betydning for Sveriges holdning under andre verdenskrig, siden landet hadde lært at streng nøytralitet får omfattende konsekvenser i form av sanksjoner fra de krigførende landene.[16]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Hammarskjöld, Knut Hjalmar Leonard, f. 1862 i Tuna Kalmar län, Landshövding, sok.riksarkivet.se, besøkt 10. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Svenske kirkebøker, «Jönköpings Kristina kyrkoarkiv, Församlingsböcker. Bunden serie, SE/VALA/00170/A II a/5 (1898-1911), bildid: A0008523_00130», besøkt 10. april 2018, «Liljeholmen,Hammarskjöld Knut Hjalmar Leonard, President? (18)4/2 (svenska)»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «K Hjalmar L Hammarskjöld», Svensk biografisk leksikon-ID 12546[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 360, oppført som Andersson i Göteborg senare Riksby, Bromma, Mariehäll o Sundbyberg, Sven O M, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfP-g, bind 1, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 311, oppført som Hammarskjöld i Uppsala senare Stockholm, K Hjalmar L, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfORQ, bind 1, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Hammarskjöld, Knut Hjalmar Leonard», besøkt 10. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister hammarskjold-hjalmar, besøkt 15. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sveriges statskalender 1925[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Svensk rikskalender 1908[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1950[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1940[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sveriges statskalender 1915[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1918[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges statskalender 1905[Hentet fra Wikidata]
- ^ Henrik Arnstad: Skyld (s. 152), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0523-5