Hkb 31-43 & 101-110

Hkb 31-43 & 101-110
	Informasjon
Type	Elektrisk motorvogn for forstadsbane
Litra	HkB Westinghousevogn
Akselrekkefølge	Bo´Bo´
Produsent	Skabo jernbanevognfabrik / Strømmens Værksted
Byggeår	1909–1930
Antall bygget	22+1
	Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)	15506 mm
Bredde	3200 mm
Hjuldiameter	870 mm
Banemotor(er)	4 x Westinghouse 548 A/4 x Siemens D 752
Topphastighet	60 km/t
Ytelse	380 hk; 280 kW

Det viste seg fort at A/S Holmenkolbanens små vogner fra 1898 var for små til å dekke banens behov. Fra 1909 begynte anskaffelsen av store vogner. Banen fikk da mer preg av jernbane enn av trikk slik den hadde.

Westinghousevognene

Brorparten av vognene ble bygget av Skabo jernbanevognfabrik, men fire av dem (105-108) ble bygget av Strømmens Værksted. Det tekniske utstyret ble levert av Westinghouse. Dette bestod av trykkluftsbremse sammen med kompressoraggregat.

Vognene ble levert i forskjellige utførelser, og de ble ombygd alle sammen. En del av dem ble til og med ombygd to ganger. Utseendet på vognene var elegant og meget prektig med teak-kledning.

31-37 ble levert som endeinngangsvogner med kort plattform. Disse gikk under økenavnet «tronker». De ble levert i 1909 og 1911. De ble ombygd til midtinngangsvogner i perioden 1946-50. 33 og 36 ble ombygd videre til gjennomstrømningsvogner i 1963. Opprinnelig plan i 1963 var å bygge om 36 og 37, men 33 ble tatt i stedet for 37 da den likevel måtte repareres etter en kollisjon. Det sies også å ha foreligget planer om ombygging av 31 og 37 til gjennomstrømningsvogner mellom 1966 og 1970, men de ble ikke realisert.

38-42 ble levert som endeinngangsvogner med lang plattform. Disse gikk under økenavnet "panservogner". De ble levert i 1914-17. De ble ombygd til gjennomstrømningsvogner i perioden 1952-55 etter modell fra de da nyleverte 600-vognene.

I 1916 ble det bygget en godsvogn, nr 91. Denne ble ombygd til passasjervogn i 1954 og ble tilsvarende vogn 38-42. Den fikk da nummeret 43.

101-104 ble levert som tilhengervogner med midtinngang i 1916. Tilhengerdrift på Hkb's linjer var ikke vellykket, og de ble ombygd til motorvogner alt i 1918. De ble ombygd videre til gjennomstrømningsvogner i perioden 1956-58.

105-108 ble levert som midtinngangsvogner i 1928 og ombygd til gjennomstrømningsvogner i 1959-60.

109-110 ble levert som midtinngangsvogner i 1930 og ombygd til gjennomstrømningsvogner i 1964 og 1966.

Nr.	Fabrikant	Levert til HkB år	Ombygd 1. gang år	Ombygd 2. gang år	Utrangert år	Opphogd år	Merknad
31	Skabo	1909	1949		1978		Bevart, men i meget forkommen tilstand.
32	Skabo	1909	1950		1968		Arbeidsvogn fra 1968, bevart.
33	Skabo	1909	1949	1963	1982	1982	Omnummerert til 36 etter 1963.
34	Skabo	1909	1948		1967	1967	Utrangert 1967.
35	Skabo	1911	1946		1963	1968	Arbeidsvogn fra 1963. Opphogd etter brann 1968
36	Skabo	1911	1946	1963	1980	1981	Omnummerert til 33 etter 1963.
37	Skabo	1911	1949		1978	1979
38	Skabo	1914	1955		1982	1982
39	Skabo	1914	1954		1983	1983
40	Skabo	1914	1955		1982	1982
41	Skabo	1914	1953		1982	1982
42	Skabo	1914	1952	1998	1982		Bevart som museumsvogn. Restaurert tilbake til panservogn 1996-98, utstilt på sporveismuseet Vognhall 5 på Majorstuen.
43	Skabo	1916	1954		1983	1983	Levert som godsvogn nr 91. Omnummerert til 43 ved ombygging 1954.
101	Skabo	1916	1918	1957	1979	1979
102	Skabo	1916	1918	1957	1979	1979
103	Skabo	1916	1918	1956	1982	1982
104	Skabo	1916	1918	1958	1979	1981
105	Strømmen	1928	1959		1978	1981
106	Strømmen	1928	1959		1978	1981
107	Strømmen	1928	1960		1982	1982
108	Strømmen	1928	1960		1980	1982
109	Skabo	1930	1966		1982	1983
110	Skabo	1930	1964		1987		Bevart, utstilt i Sporveismuseet.

Westinghousevognene i drift

Westinghouse-vognene skulle bli en dominerende vogntype på A/S Holmenkolbanens linjer i en hel mannsalder. De ble i første omgang satt inn på Holmenkollbanen, og etterhvert som Røabanen kom i drift ble de også satt inn der. Sognsvannsbanen ble i første omgang i hovedsak trafikkert av 200-vogner.

Etter krigen ble de sjeldnere å se på Holmenkollbanen ettersom de nyanskaffede 600-vognene i hovedsak ble satt inn der. På Røabanen skulle de derimot dominere helt fram mot 1980 – her ble de i hovedsak kjørt i tovognstog. Westinghouse-togene ble også en del brukt på Sognsvannsbanen etter krigen ettersom 200-vognene i praksis ikke ble kjørt i tog og det var for få 500-tog.

Vognene gikk i faste togpar. Togparene var: 31-32 (til ca. 1968), 35-37 (til ca. 1963), 33-36, 31-37 (etter 1968), 38-40, 39-43, 41-42, 101-102, 105-106, 107-108, 109-110. 103 og 104 gikk i regelen alene, men de har vært koplet sammen. Andre kombinasjoner skal ha forekommet, men bare unntaksvis. Vognene lot seg ikke kjøre i tog med mer enn to vogner.

103 og 104 var reserve plogvogner de senere årene. 32, som var arbeidsvogn, var den mest brukte plogvogna.

Vognene hadde ikke fungerende kobbel mer enn i den ene enden. Man hadde et prinsipp om at vogna med høyest nummer skulle gå nærmest sentrum. Ved ombyggingen av 33 og 36 i 1963 ble kobbelene satt i "feil" ende, slik at 33 kom nærmest sentrum. Å bytte om siste siffer i nummeret var en enklere jobb enn å flytte kobbelene – derfor ble de omnummerert.

34 var en problemvogn de siste årene – derfor ble den utrangert alt i 1967. Den ble svært lite brukt på 60-tallet.

Siste Westinghouse-vogn i trafikk var 110, som ble tatt ut i november 1986. Nestsiste var 109 som ble tatt ut etter en mindre kollisjon 17. juni 1982.

Hvordan ombyggingene ble utført

31-37 ble ombygget til midtinngangsvogner ved at vognkassene ble skåret over på midten. Deretter ble de to halvdelene dreid 180 grader slik at inngangene "møttes" på midten. De ble så snekret sammen igjen. Nye førerkott ble laget. De fikk dessuten nye sterkere motorer.

38-42 fikk helt eller delvis fjernet skilleveggen i midten i tillegg til at endedørene ble endret og midtdør satt inn. 43 ble ombygget slik at den ble tilnærmet lik de andre.

101-110 ble bygget om ved at hele veggene med dører ble bygget nye. Det samme ble gjort ved andre ombygging av 33 og 36.

Litteratur

Nordmarkstrikken, Holmenkollbanen gjennom 100 år av Knut A. Nilsen 1998 ISBN 82-03-22262-5
Neste stopp Makrellbekken -Historien om Røabanen av Nils Carl Aspenberg 1995 ISBN 82-91448-18-3
Holmenkolbanen, Akersbanerne og Tryvandsbanen av Thorleif Strandholt 1986 ISBN 87-87589-30-3
Lokaltrafikk nr. 18 mars 1993 artikkel av Hans Olav Egede Larssen om Holmenkolbanen
Lokaltrafikk nr. 16 september 1992 artikkel av Hans Olav Egede Larssen om Holmenkolbanen