Wikipedia

Homotherium

pattedyrslekt

Homotherium var ei slekt med store sabeltannkatter. De var morfologisk temmelig forskjellige fra nålevende katter og døde ut mot slutten av pleistocen.

Homotherium
Rekonstruksjon av den nordamerikanske Homotherium serum
Nomenklatur
Homotherium
Fabrini, 1890
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
UnderfamilieSabeltannkatter
TribusHomotherini
Paleontologi
Periode:
tidlig pliocen–sein pleistocen
Økologi
Habitat: varierende, men antagelig mest i åpent landskap
Utbredelse:
Homotherium fantes mye lenger sør i Asia enn kartet viser.[1]
Inndelt i
  • H. ischyrus
  • H. latidens
  • H. serum
  • H. venezuelensis

Kroppsbygning og utbredelse

rediger

Homotherium hadde lange, sabelformede og sagtakkede øvre hjørnetenner. Forlemmene var kraftige, og ryggen var bakoverskrånende. Utbredelsen strakte seg fra sørlige Afrika gjennom Eurasia og Nord-Amerika helt til nordlige Sør-Amerika. I dette enorme området fantes Homotherium i ulike habitater fra tett vegetasjon på Java til den åpne steppe-tundraen i Holarktis.[2][3]

Det er funnet få fossiler av Homotherium, betraktelig færre enn av Panthera og Smilodon, Det genetiske mangfoldet i fossilene er likevel stort, noe som tyder på at bestandene må ha vært store. De eldste fossilene er omtrent fire millioner år gamle, altså fra tidlig pliocen, og de yngste fossilene er fra overgangen mellom pleistocen og holocen for ca. 10 000 år siden.[2][4]

Genetiske studier viser at utviklingslinja som førte fram til Homotherium, skilte lag med de nålevende kattene allerede for 22,5 millioner år siden. Genetiske signaturer kan tyde at Homotherium var dagaktiv med et velutviklet sosialt system og at den drev med utmattelsesjakt. Et annet tegn på at de var dagaktive er at synssenteret i hjernen var stort og komplisert. De fleste nålevende katter jakter derimot i skumringen eller om natta.[2]

I 2020 ble en mumifisert Homotherium-unge funnet innfrosset i permafrosten nordøst i Sakha i Sibir. Den er datert til å være omtrent 36 000 år gammel. Ungen er ganske forskjellig fra like gamle løveunger. Snuten har en spesiell form med stor munnåpning, ørene er små, og nakken er lengre og dobbelt så tykk som hos en løveunge.[5]

Inntil ganske nylig var det yngste sikre funnet av Homotherium latidens i Europa en 300 000 år gammel hjørnetann fra Steinheim an der Murr i Tyskland. I England er det gjort funn av tenner i lag fra siste istid, men de ser ut til å ha blitt importert fra kontinentet av mennesker. I 2000 ble deler av en kjeve funnet under bunntråling i Nordsjøen utenfor den nederlandske kysten. Dette funnet er datert til ca. 28 000 år BP, og derfor vet man nå sikkert at arten ennå forekom i siste istid på Doggerland mens Nordsjøen var tørrlagt. Det er ikke kjent om arten eksisterte sammenhengende i Europa gjennom sein pleistocen, eller om funnet i Nordsjøen skyldes at Homotherium hadde gjeninnvandret fra Nord-Amerika.[6][7][8][9]

Økologi

rediger

Homotherium var en toppredator, og byttet var arter i den pleistocene megafaunaen. Homotherium levde sammen med og klarte å hevde seg i konkurransen med andre store katter som løve (Panthera leo), huleløve (P. spelaea), leopard (P. pardus) og den utdødde dolketannkatten Megantereon cultridens i Eurasia og Afrika, tiger (P. tigris) i Sørøst-Asia, og jaguar (P. onca), amerikaløve (P. atrox) og andre utdødde sabeltannkatter (Smilodon spp.) i Amerika.[2]

Homotherium levde også sammen med flere arter av hominider som Australopithecus i Afrika i pliocen, Homo erectus i Asia, og Homo heidelbergensis, neandertalere og moderne mennesker i Europa.[9]

En studie av faunaen fra Venta Micena i sørøstlige Spania fra tidlig pleistocen gir et bilde av den økologiske nisjen til Homotherium. Det var fem store rovpattedyr i området: Europeisk jaguar (Panthera gombaszoegensis) og sabeltannkatten Megantereon whitei var snikjegere i tett vegetasjon. Homotherium latidens og hunden Lycaon lycaonoides drev med utmattelsesjakt på åpne sletter. Hyenen Pachycrocuta brevirostris åt rester etter de andre. De viktigste byttedyrene for Homotherium var unge sørmammuter (Mammuthus meridionalis), hesten Equus altidens og bison (Bison sp.).[10]

Forholdene i Punta Lucero i Nord-Spania i tidlig midtre pleistocen var annerledes. Her jaktet Homotherium på store pattedyr som urokse, bison, hjort og Praemegaceros. Utvalget av byttedyr overlappet i stor grad med europeisk jaguar, som også forekom her.[11]

På Java i midtre pleistocen levde Homotherium sammen med tiger, sabeltannkatten Hemimachairodus zwierzyckii og hunden Megacyon merriami.[1]

Mange av de best bevarte eksemplarene av Homotherium serum er fra Friesenhahn Cave i Texas og er datert til sein pleistocen. På samme sted ligger det mange bein fra unge mammuter, noe som tyder på de var viktig føde for Homotherium. Undersøkelser av tannslitasje på beinrestene viser at Homotherium åt myk og seig føde, og unngikk bein på samme måte som den nålevende geparden. Løver og hyener knuser derimot bein med tennene. Måling av karbonisotoper i Homotherium-bein viser at de foretrakk byttedyr som beitet på C4-planter, for eksempel unge mammuter, bison, hester, og kanskje kamelen Camelops.[12]

Isotopundersøkelser av Homotherium-rester fra Alaska viser at Homotherium på steppe-tundraen i Beringia ikke bare jaktet på ullhåret mammut, men også andre store pattedyr som bison, moskusfe, hest og rein.[13]

Systematikk

rediger

Alle funn av Homotherium fra sein pliocen og pleistocen i Eurasia regnes nå til arten Homotherium latidens, tidligere ofte kalt Dinobastis latidens. Mange former av denne ble før regnet som egne arter, for eksempel Homotherium crenatidens [H. sainzelli] i Europa i tidlig pleistocen. Eldre fossiler fra pliocen i Øst-Europa, blant annet fra Odesakatakombene, tilhører antagelig en egen art som ikke er vitenskapelig beskrevet. Homotherium davitasvilii fra Georgia er beskrevet på spinkelt grunnlag. De mange fossilene fra Zhoukoudian og andre steder i Kina regnes som regel til de europeiske artene, men blir av og til skilt ut som egne arter, for eksempel Homotherium ultimus.[6][14][4]

Det er ikke lenger vanlig å tilordne de fragmentariske funnene fra Afrika til bestemte arter, men de har blitt regnet til Homotherium problematicus og Homotherium hadarensis. I Nord-Amerika er det to klart definerte arter: Homotherium ischyrus fra pliocen og tidlig pleistocen, og Homotherium serum fra sein pleistocen. Enkelte forskere mener derimot at det var fem arter i verdensdelen: Homotherium idahoensis, Homotherium johnstoni, H. ischyrus, Homotherium crusafonti og H. serum. Funnene fra pleistocen i Venezuela regnes til Homotherium venezuelensis.[4][3]

Galleri

rediger
  •  
    Skalle av
    Homotherium serum
  •  
    Skalle av
    Homotherium latidens
  •  
    Homotherium serum
  •  
    Homotherium venezuelensis
  •  
    Homotherium-ungen fra Sibir

Referanser

rediger
  1. ^ a b R. Volme, Chr. Hertler og A. van der Geer (2016). «Niche overlap and competition potential among tigers (Panthera tigris), sabertoothed cats (Homotherium ultimum, Hemimachairodus zwierzyckii) and Merriam's Dog (Megacyon merriami) in the Pleistocene of Java». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 441 (4): 901–911. ISSN 0031-0182. doi:10.1016/j.palaeo.2015.10.039. 
  2. ^ a b c d R. Barnett m.fl. (2020). «Genomic adaptations and evolutionary history of the extinct scimitar-toothed cat, Homotherium latidens». Current Biology. 30 (24): 5018–5025. ISSN 0960-9822. PMC 7762822  . PMID 33065008. doi:10.1016/j.cub.2020.09.051. 
  3. ^ a b A.D. Rincón, F.J. Prevosti og G.E. Parra (2011). «New saber-toothed cat records (Felidae: Machairodontinae) for the Pleistocene of Venezuela, and the Great American Biotic Interchange». Journal of Vertebrate Paleontology. 31 (2): 468–478. ISSN 1937-2809. doi:10.1080/02724634.2011.550366. 
  4. ^ a b c M. Antón m.fl. (2014). «The Plio-Pleistocene scimitar-toothed felid genus Homotherium Fabrini, 1890 (Machairodontinae, Homotherini): diversity, palaeogeography and taxonomic implications». Quaternary Science Reviews. 96: 259–268. Bibcode:2014QSRv...96..259A. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2013.11.022. 
  5. ^ A.V. Lopatin m.fl. (2024). «Mummy of a juvenile sabre-toothed cat Homotherium latidens from the Upper Pleistocene of Siberia». Scientific Reports. 14 (28016). ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-024-79546-1. 
  6. ^ a b B. Kurtén (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 46–49. 
  7. ^ D.A. McFarlane og J. Lundberg (2013). «On the occurrence of the scimitar-toothed cat, Homotherium latidens (Carnivora; Felidae), at Kents Cavern, England». Journal of Archaeological Science. 40 (4): 1629–1635. ISSN 1095-9238. doi:10.1016/j.jas.2012.10.032. 
  8. ^ J.W.F. Reumer m.fl. (2003). «Late Pleistocene survival of the saber-toothed cat Homotherium in northwestern Europe». Journal of Vertebrate Paleontology. 23 (1): 260–262. ISSN 1937-2809. doi:10.1671/0272-4634(2003)23[260:LPSOTS]2.0.CO;2. 
  9. ^ a b M. Antón, A. Galobart og A. Turner (2005). «Co-existence of scimitar-toothed cats, lions and hominins in the European Pleistocene. Implications of the post-cranial anatomy of Homotherium latidens (Owen) for comparative palaeoecology». Quaternary Science Reviews. 24 (10–11): 1287–1301. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2004.09.008. 
  10. ^ P. Palmqvist m.fl. (2008). «Biogeochemical and ecomorphological inferences on prey selection and resource partitioning among mammalian carnivores in an Early Pleistocene community» (PDF). Palaios. 23 (11): 724–737. Bibcode:2008Palai..23..724P. ISSN 0883-1351. doi:10.2110/palo.2007.p07-073r. 
  11. ^ L. Domingo m.fl. (2017). «New insights into the Middle Pleistocene paleoecology and paleoenvironment of the Northern Iberian Peninsula (Punta Lucero Quarry site, Biscay): a combined approach using mammalian stable isotope analysis and trophic resource availability modeling». Quaternary Science Reviews. 169: 243–262. Bibcode:2017QSRv..169..243D. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2017.06.008. 
  12. ^ L.R.G. DeSantis m.fl. (2021). «Dietary ecology of the scimitar-toothed cat Homotherium serum». Current Biology. 31 (12): 2674–2681. ISSN 0960-9822. PMID 33862006. doi:10.1016/j.cub.2021.03.061. 
  13. ^ H. Bocherens (2015). «Isotopic tracking of large carnivore palaeoecology in the mammoth steppe». Quaternary Science Reviews. 117: 42–71. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2015.03.018. 
  14. ^ R. Barnett (2014). «An inventory of British remains of Homotherium (Mammalia, Carnivora, Felidae), with special reference to the material from Kent's Cavern». Geobios. 47 (1–2): 19–29. ISSN 1777-5728. doi:10.1016/j.geobios.2013.12.004. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Homotherium&oldid=24888850»