Hugo Schuchardt
Hugo Schuchardt (født 4. februar 1842 i Gotha, død 21. april 1927 i Graz) var en tysk språkforsker, med romanske språk som spesialfelt. Han forsket også på baskisk og kreolspråk.
| Hugo Schuchardt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. feb. 1842[1][2][3][4] Gotha[5] | ||
| Død | 21. apr. 1927[1][2][3][4] (85 år) Graz[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filolog | ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität | ||
| Nasjonalitet | Sachsen-Coburg-Gotha | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Det østerrikske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Académie des inscriptions et belles-lettres Det ungarske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale dei Lincei Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det rumenske akademi Corps Hansea Bonn Euskaltzaindia Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Corps Thuringia Jena | ||
| Utmerkelser | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
| Arbeidssted | Karl-Franzens-Universität Graz Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Fagfelt | Lingvistikk,[7] baskisk, kreolspråk, romanske språk, romanistikk[7] | ||
| Forskning | språkvitenskap | ||
Schuchardt studerte klassisk og romansk filologi i Jena og Bonn. I 1864 tok han doktorgraden på et arbeid om vulgærlatin.
På ei tid da kreolspråk vanligvis blei avskrevet som «dårlig» eller «degenerert» språk, var Schuchardt blant de første som på vitenskapelig grunnlag penkte på at kreoler er fullverdige språk og verdige objekter for vitenskapelig undersøkelse.
I sin utforskning av kreolspråk pekte han på fellestrekk ved utviklinga deres, og var tidlig ute med å stille det svært viktige spørsmålet om årsaken til det.
Schuchardt var også tidlig ute blant språkforskerne som interesserte seg for det som nå kalles planspråk, den gangen oftere kunstige, internasjonale språk – på tysk Weltsprache.
Han viste at Volapüks tendens til å sammentrekke ord i kortformer (som det engelske animal til nim) også er kjent i såkalt naturlige språk (f.eks. i norsk, automobil til bil, omnibus til buss) og at slike volapükismer er vanlige i kreolspråk.
Schuchardt tok opp den samfunnsmessige sida ved spørsmålet om slike språk ville slå gjennom eller ikke. Ifølge ham er det avgjørende ikke om et planspråk er angivelig lingvistisk fullkomment. Det er viktigere om sterke sosiale krefter stiller seg bak det. Han hevda at Volapük kunne tenkes å slå gjennom dersom en stor internasjonal organisasjon, som Den sosialistiske internasjonalen, stilte seg bak det. (Dette blei seinere sitert av Louis Couturat uten at han nevnte at Schuchardt brukte nettopp Sosialistinternasjonalen som eksempel.)
Schuchardt var en av de berømte forskerne som underskreiv oppropet for Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk, en organisasjon starta etter verdensutstillinga i Paris i 1900 for å utforske dette. Han skreiv en kommentar til organisasjonen, men spilte ellers ingen stor aktiv rolle.
Schuchards kommentarer, der han også reiste viktige spørsmål som fortsatt blir diskutert, gjør at han regnes som en pioner innafor interlingvistikken: Den vitenskapelige utforskninga av planspråk som Volapük og Esperanto.
Referanser
rediger- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Hugo Ernst Mario Schuchardt, CTHS person-ID 2208, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54990[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schuchardt-hugo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KNAW Past Members, oppført som H. Schuchardt, KNAW past member ID PE00002912, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2013789899, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Eksterne lenker
rediger- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1870 til vintersemestret 1872)