Hydrat
Hydrater er salter, hvor ett eller flere vannmolekyler inngår i den repeterende grunnstrukturen.[1][2] Gasshydrater dannes når gassmolekyler og vann reagerer under trykk og danner en krystallstruktur.[3][4]
Eksempler
redigerNår natriumsulfat ( ) reagerer med vann dannes hydratet mirabilitt som skrives .
Gips er hydratet av kalsiumsulfat og vann ( ).
Gasshydrater
redigerNaturlige gasshydrater dannes av metan i lave temperaturer under høyt trykk, gjerne i arktiske strøk på havbunnen. Vannet «fryser til is» i en gitterstruktur, og fanger gassmolekyler i hulrom.[5] Man er bekymret for at gasshydrater fanget i isen skal øke hastigheten på global oppvarming når de smelter og frigir metangass.[3]
Karbohydrater
redigerKarbohydrater er i virkeligheten ikke hydrater, og navnet skyldes en historisk misforståelse.[3]
Referanser
rediger- ^ Flowers, Paul; Theopoid, Klaus; Langley, Richard; Robinson, William R. (14. februar 2019). Chemistry 2e. Houston, Texas: OpenStax.
- ^ Pedersen, Bjørn. «hydrater av salter». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 13. januar 2025.
- ^ a b c Uggerud, Einar. «gasshydrater». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 13. januar 2025.
- ^ Rådet for teknisk terminologi (1997). Ordbok for energi. [Oslo]: Formatic. s. 63. ISBN 8290431155.
- ^ Müller, Reidar (2007). PETROMAKS - Petroleums forskning i Norge. Oslo: Norges forskningsråd. s. 2–3. ISBN 9788212024854.
