Ibn al-Nadim

Abu'l-Faraj Muhammad bin Is'hāq al-Nadim (persisk: ابو الفرج محمد بن إسحاق النديم), kjent under navnet Ibn al-Nadim, var en sjiamuslimsk lærd, bibliotekar og bokhandler. Noen forskere anser han som en perser, men dette er ikke sikkert. Han døde 17. september 995 (eller 998). Han er kjent som forfatter av Kitab al-Fihrist, et encyklopedisk verk.

Ibn al-Nadim
Født		10. århundre Bagdad
Død		995
Beskjeftigelse		Bokhandler, bibliograf, historiker, skribent
Ibn al-Nadim på Commons

Liv og virke

Svært lite er egentlig kjent om hans liv. Han var en bokhandler, en kalligraf som kopierte manuskripter for salg, akkurat som hans far tidligere hadde vært. Han bodde i Bagdad, og i noen tilfeller har han nevnt et opphold i Mosul.

I 988 e.Kr., året boka hans ble samlet sammen, rapporterer han at han var i Konstantinopel (Dar al-Rum). Blant sine lærere nevner han al-Sirafi (død 978-9), 'Ali b. Harun b. al-Munazhzhim (død 963) and filosofen Abu Sulayman al-Mantiqi. Han tilhørte kretsen til en sønn av 'Ali b. 'Isa «den gode visir» av Banu al-Jarrah, som han berømte for sin dyptgående kunnskap om grekernes, persernes og indernes logikk og vitenskap. Ibn al-Nadim møtte også den kristne filosofen Ibn al-Khammar i sitt hus. Med disse mennene, hvorav ingen var ortodokse sunnimuslimer, delte han en beundring for filosofi og særlig for Aristoteles, og den greske og hinduistiske vitenskapen i antikken (før-islamsk tid).

Kitāb al-Fihrist

Hans store bok, Kitāb al-Fihrist, gir rikelig med kunnskap om før-islamsk Persia og dets litteratur i den klassiske islamske sivilisasjonen, men dessverre er kun et veldig lite utvalg av de mange persiske bøkene til Ibn al-Nadim bevart. Ifølge bokas korte forord er den ment å være en indeks over alle bøker skrevet på arabisk, enten av persere, arabere eller andre. Det fantes allerede bøker (tabaqat) som tok for seg poetenes biografier. Kitāb al-Fihrist ble utgitt i år 938; den finnes i to manuskriptutgaver, den mer fullstendige utgaven inneholder ti «diskurser» (maqalat). De første seks av dem er detaljerte bibliografier av bøker om islamsk emner:

• de hellige skriftene til muslimer, jøder og kristne, med vekt på Koranen og hadith
• verk om grammatikk og filologi
• Historie, biografi, slektsforskning og lignende
• poesi
• dialektisk teologi (kalam)
• lover (fiqh) og hadith

De fire siste diskursene tar for seg sekulære emner:

• filosofi og
• vitenskap
• tegnforklaringer, fabler, magi, besvergelse etc.
• doktriner (maqalat) i andre religioner (manikeisme, hinduisme, buddhisme og kristendom)
• Alkymi

Han oppga kun titlene på de bøkene som han selv hadde sett, eller hvis eksistens var garantert av en troverdig person.

Litteratur

• Gray, L. H. (1915): «Iranian material in the Fihrist», Le Muséon, 3/1, s. 24–39.
• Nicholson, R. A. (1907): A Literary History of the Arabs, Cambridge.

Eksterne lenker

• (en) Encyclopedia Iranica Arkivert 17. mai 2012 hos Wayback Machine.