Wikipedia

Jimmy Carter

USAs 39. president

James Earl Carter jr. (1924–2024) var en amerikansk politiker som var USAs 39. president, fra 1977 til 1981, fra Det demokratiske parti. Hans største utenrikspolitiske suksess som president ble forhandlingene rundt Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978. Han er den lengstlevende amerikanske presidenten og den første som har levd i 100 år.[28][29] Han døde den 29. desember 2024, 100 år og 89 dager gammel.[30]

Jimmy Carter
FødtJames Earl Carter Jr.
1. okt. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lillian G. Carter Nursing Center[5]
Plains[6]
Død29. des. 2024[7][8][9]Rediger på Wikidata (100 år)
209 Woodland Drive[7]
BeskjeftigelseMarineoffiser, diplomat, romanforfatter, politiker, bonde, selvbiograf, ubåtmannskap, statsmann, miljøverner, forretningsdrivende, ingeniør, fredsaktivist, menneskerettsaktivist, skribent, bistandsarbeider Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorgia Southwestern State University
Georgia Institute of Technology
United States Naval Academy (–1946) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: fysikk)
Union College (1953–)
EktefelleRosalynn Carter (1946–2023) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Plains)[6][10]
FarJames Earl Carter sr.[11]
MorLillian Gordy Carter[11]
SøskenBilly Carter
Gloria Carter Spann
Ruth Carter Stapleton
BarnJack Carter
Amy Carter
James Earl Carter III[11]
Jeff Carter[11]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Legion[12]
Den trilaterale kommisjon
Utmerkelser
33 oppføringer
Nobels fredspris (2002) (deles ut av: Den Norske Nobelkomite)[13][14]
Presidentens frihetsmedalje (1999) (Atlanta, deles ut av: Bill Clinton)[15][16]
FNs menneskerettighetspris (1998) (FN-bygningen)[17][18]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1994)[16]
Indira Gandhi-prisen (deles ut av: Indira Gandhi Memorial)[19][20]
Four Freedoms Award – Freedom Medal (1995)[16]
Philadelphia Liberty Medal (1990)[21]
American Peace Award (2009) (sammen med: Rosalynn Carter)[16]
Delta-prisen for global forståelse (1999)[16]
International Mediation medal (1979)[16]
Ansel Adams Award (1981)[22]
Catalonias internasjonale pris (2010)[23]
Fulbright Prize (1994)[16]
Hoover Medal (1998)[16]
Albert Schweitzer Prize for Humanitarianism (1987)[16]
Ellis Island Medal of Honor
National Defense Service Medal
American Campaign Medal
World War II Victory Medal
Nilens orden
Vasco Nuñez de Balboas orden
Manuel Amador Guerrero-ordenen
Storkors av Kroneordenen (2011)
Frigjøreren San Martins orden
Audubon Medal (1994)[16]
Æresdoktor ved Universitetet i Nanjing (2012)
Honorary doctorate from the University of Alberta
Æresdoktor ved Haifa-universitetet (1987)[24]
Årets person i Financial Times (1976)[25]
American Library Association Honorary Membership (1994)[26]
Grammy Award for beste talte innspilling (2006) (tema for: 49th Annual Grammy Awards)[27]
Grammy Award for beste talte innspilling (2015) (tema for: 58th Annual Grammy Awards)[27]
Grammy Award for beste talte innspilling (2018) (tema for: 61st Annual Grammy Awards)[27]
USAs 39. president
20. januar 1977–20. januar 1981
VisepresidentWalter F. Mondale
ForgjengerGerald Ford
EtterfølgerRonald Reagan
Signatur
Jimmy Carters signatur
Jimmy Carter på Commons
Nobels fredspris
2002

Bakgrunn

rediger

Jimmy Carter ble født den 1. oktober 1924 i Plains i Georgia. Han har utdannelse fra United States Naval Academy hvor han ble uteksaminert i 1946. Han tjenestegjorde i US Navy fram til farens død i juli 1953, da han som løytnant søkte avskjed for å overta familiebedriften i Plains. Bedriften produserte peanøtter noe som etter hvert gjorde ham ganske velstående. Han engasjerte seg tidlig i politikk, og satt to perioder (valgt i 1962 og 1964) i staten Georgias senat.

I 1966 avsto han fra gjenvalg og tok først sikte på å stille til valg til Representantenes hus, men stilte i stedet som guvernør i hjemstaten Georgia. Selv om han tapte valget, bidro hans kandidatur at han ble mer kjent i staten og han brukte de neste fire årene på å forberede det neste guvernørvalget, i 1970. I denne perioden holdt han rundt 1 800 taler ulike steder innen staten. Han møtte stor motstand på grunn av sin bakgrunn som motstander av raseskillepolitikken, men vant en knepen seier i demokratenes primærvalg, og senere en klar seier i guvernørvalget i 1970 med nesten 60 % av stemmene.

Guvernør

rediger
 
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1976. Blå stater stemte for Jimmy Carter, røde for Gerald Ford. Carter seiret med 297 valgmannsstemmer, mot 240 for Ford.

Carter ble satt inn som Georgias 76. guvernør 12. januar 1971 og han satt i embetet fram til 14. januar 1975. På den tiden kunne ikke guvernører gjenvelges direkte og slik etterfølge seg selv.

President

rediger
 
Foran pyramidene ved Kairo sammen med Anwar Sadat, 1979.

I oppgjøret med sittende president Gerald Ford under presidentvalget i USA 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet etter skandalene i tilknytning til Watergate-saken og diskrediteringen av republikanerne. Carter hadde det doble slagordet «Carter. A leader, for a change».[31][32]

Carters presidentperiode ble ingen stor suksess, blant annet på grunn av gisselkrisen i Iran i 1979. I presidentvalget i USA 1980 vant motkandidaten Ronald Reagan en solid seier over Carter, med en kampanje hvor Carter ble fremstilt som lite handlekraftig i internasjonal politikk.

Etter presidentperioden

rediger
 
George H.W. Bushs gravferd i 2018. Fra v.: Donald Trump, Melania Trump, Barack Obama, Michelle Obama, Bill Clinton, Hillary Clinton, Jimmy og Rosalyn Carter.
Foto: White House/Andrea Hanks

Etter avgangen som president har han engasjert seg i humant og fredspolitisk arbeid verden over. Blant annet har han meklet i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. Jimmy Carter var den første sittende eller tidligere amerikanske president som besøkte Cuba siden 1928, som et ledd i å bedre dialogen mellom USA og Cuba.

Carter mottok 9. august 1999 Presidentens Frihetsmedalje av president Bill Clinton og han ble i 2002 tildelt Nobels fredspris for sin innsats for å finne fredelige løsninger i internasjonale konflikter. Han har de senere årene markert seg som en kraftig kritiker av USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantanamo Bay, og har også gjort seg bemerket gjennom kritikk av Israel og Israel-lobbyen i USA.[33]

Jimmy Carter er også kjent for sin tjeneste som søndagsskolelærer for voksne i sin lokale baptistkirke. Folk kom fra hele USA for å høre Carter undervise. Dette var en oppgave han utførte både før og etter sin tjeneste som USAs president. Carter tilhørte det største evangeliske trossamfunn i verden, Southern Baptist Convention (Sørstatsbaptistene).

Jimmy Carter ble i løpet av september 2012 den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Herbert Hoover, som gikk av som president i 1933, levde i 31 år og 229 dager etter endt presidentperiode.[trenger referanse]

Sykdom

rediger

Carter ble i august 2015 operert for leverkreft, og han kunngjorde en uke senere at kreften hadde spredd seg til andre steder i kroppen, blant annet til hjernen.[34] I desember samme år uttalte Carter at MRI-undersøkelser viste at kreften hadde forsvunnet.[35]

Carter ble innlagt flere ganger i kortere perioder omkring årsskiftet 2022/23, men avgjorde den 18. februar at han ikke lenger ønsket sykehusbehandling og ønsket å tilbringe sin siste tid i hjemmet.[36]

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jimmy-Carter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som James Earl (Jimmy) Carter, Proleksis enciklopedija-ID 14625[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.presidentialavenue.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118519336, besøkt 29. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Atlanta Journal-Constitution, «Former President Jimmy Carter dies at 100», arkiveringsdato 29. desember 2024, arkiv-URL archive.ph, besøkt 30. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Washington Post, «Jimmy Carter, 39th president, dies at 100 - The Washington Post», verkets språk engelsk, utgitt 29. desember 2024, besøkt 29. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Reuters, Will Dunham, Jasper Ward, «Former US President Jimmy Carter dies at 100, Atlanta Journal-Constitution reports», besøkt 29. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p32307.htm#i323061, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ New Georgia Encyclopedia, New Georgia Encyclopedia-ID government-politics/jimmy-carter-b-1924, besøkt 25. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «The Nobel Prize amounts», besøkt 30. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «The Nobel Peace Prize 2002», arkiveringsdato 30. desember 2024, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 30. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Remarks at a Ceremony Presenting the Presidential Medal of Freedom to Former President Jimmy Carter and Rosalynn Carter in Atlanta | The American Presidency Project», besøkt 4. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f g h i j «Jimmy Carter Quick Facts», verkets språk engelsk, utgitt 24. mars 2016, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «HUMAN RIGHTS ACTIVISTS HONOURED AT UNITED NATIONS | Meetings Coverage and Press Releases», besøkt 4. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «OHCHR | HR Prize - List of previous recipients», arkiveringsdato 8. april 2016, verkets språk engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Rediff On The NeT: 1997 Indira Gandhi prize for Jimmy Carter», besøkt 4. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Indira Gandhi Peace Prize», verkets språk engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Carter receives Philadelphia's Liberty Medal - UPI Archives», verkets språk engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Ansel Adams Award | The Wilderness Society», verkets språk engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ «Former U.S. President Jimmy Carter Receives the Catalonia International Prize», verkets språk engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Awards – University of Haifa Board of Governors», verkets språk engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Steve Bernard, Caroline Nevitt, Moritz Eichhorn, Aleksandra Wisniewska, Martin Stabe, Anna Dedhar, Callum Locke Sources: Getty Images; Bloomberg; Reuters; FT Research, «FT Person of the Year», verkets språk britisk-engelsk, besøkt 2. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ a b c Grammy Award, Grammy Awards artist-ID jimmy-carter/7405, besøkt 30. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ «Jimmy Carter fyller 95». www.aftenposten.no. 1. oktober 2019. Besøkt 19. februar 2023. 
  29. ^ «Jimmy Carter, former US president, turns 100». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 1. oktober 2024. 
  30. ^ Haram, Ola; Andersen, Elise Rønnevig (29. desember 2024). «Jimmy Carter er død». VG (på norsk). Besøkt 29. desember 2024. 
  31. ^ Carter – California ad – 1976
  32. ^ Carter – Washington ad – 1976
  33. ^ Los Angeles Times: Speaking frankly about Israel and Palestine (arkivert kopi)
  34. ^ «Jimmy Carter har fått kreft i hjernen». E24. 20. august 2015. Besøkt 20. august 2015. 
  35. ^ «Jimmy Carter: Cancer is gone, former president announces». AJC.com. 6. desember 2015. Besøkt 7. desember 2015. 
  36. ^ Peter Baker (18. februar 2023). «Jimmy Carter, 98, Opts for Hospice Care» (på engelsk). Washington Post. Besøkt 18. februar 2023. 

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Amerikas forente staters president
1977–1981 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Jimmy_Carter&oldid=24881016»