Johanna Matheson
Johanna Matheson (1900–1944) var en norsk bibliotekar. Hun var motstandskvinne under andre verdenskrig og var medlem av etterretningsorganisasjonen XU.
| Johanna Matheson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. aug. 1900[1] Trondheim[1] | ||
| Død | 15. nov. 1944[1] (44 år) Ravensbrück konsentrasjonsleir | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn og yrke
redigerJohanna Matheson var datter av Sofie Matheson (født Sundland) (1863–1943) og mannen Birger M. Matheson (1859–1935).
Hun hadde en seks år yngre søster, Thora (1906–1991).
Faren var forretningsmann. Sammen med sin bror eide han manufakturfirmaet J. Matheson, som hadde vært i familien siden 1852. Firmaet var den første rene manufakturhandel i byen, og hadde på sitt største 60–70 ansatte. Brødrene hadde overtatt bedriften etter sine fedre, som i 1890-årene hadde fått bygget den staselige forretningsgården Mathesongården i Trondheims sentrum. Bygningen er tegnet av arkitekt Karl Norum.[2]
I perioden 1917–1919 gikk Johanna Matheson på gymnaset, men på grunn av sykdom fikk hun ikke fullført mer enn de to første årene. Hun fullførte gymnaset først i en alder av 33 år, da hun hadde bestemt seg for å bli bibliotekar. Hun ønsket seg et yrke som kombinerte hennes intellektuelle og sosiale legning, og hadde tidlig fått interesse for bibliotekaryrket. Det fantes ingen bibliotekskole i Norge på den tiden, og for å komme inn på bibliotekarstudiet i utlandet, krevdes Examen artium, som hun avla på latinlinjen ved Trondheim katedralskole i 1933.[3] Samme sommer deltok hun på et tre ukers bibliotekkurs i Oslo, i regi av Kirkedepartementet.[4] Bibliotekarutdannelsen fikk hun ved University of London, University College, School of Librarianship,[3] der hun oppnådde å bli den femte beste studenten, til tross for at hun ikke var engelskspråklig.[4]
Før bibliotekarutdannelsen hadde hun både hatt praksis som assistent ved Trondheim folkebibliotek og tatt fag og kurs i utlandet. Døtrene fikk av og til være med faren på forretningsreiser. Dette ga dem impulser, og Johanna oppholdt seg et år i Tyskland (1921–1922) for å studere tysk språk, kultur og litteratur. Hun var også tre måneder i England i 1923. I Norge tok hun et kurs i sosialfag ved Norske Kvinners Nasjonalråds kurser i 1926.[3]
Etter avsluttet bibliotekareksamen fikk hun fast ansettelse ved Trondheim folkebiblioteks hovedbiblioteket, først folkebiblioteks hovedavdeling, først som 3. assistent, senere 2. assistent (1936) og 1. assistent (1938).[5] Bibliotekar-tittelen var på den tiden forbeholdt bibliotekets leder.
_og_Tora_Matheson_(cropped).jpg)
Jobben på biblioteket ga Matheson et godt utgangspunkt for det som skulle bli hennes innsats under krigen.
Motstandskvinne
redigerUnder andre verdenskrig kom begge Matheson-søstrene tidlig med i motstandsarbeidet. De var tilknyttet Trondheimsavdelingen (TXU) av etterretningsorganisasjonen XU. Ifølge motstandsmannen Kristian Fougner var de med helt fra etableringen av organisasjonen.[6]
Thora hadde økonomisk utdannelse og arbeidet som disponent i firmaet J. Matheson. Hun sørget, ifølge Fougner, for distribusjon av penger i XU-systemet.[6]
Johanna Matheson var sentral i kurervirksomheten. Hun var blant annet kureren Tormod Morsets eneste kontakt i Trondheim. Han brakte post og radiosendere over fjellet fra Sverige til Norge. Hun videreformidlet beskjeder til ham om hvor senderne skulle plasseres i eller nær byen, for å hentes av andre motstandsfolk.[7] I biblioteket kunne hun forholdsvis ubemerket bruke bibliotekbøker til å gjemme beskjedene hun skulle formidle fra hjemmefronten. Høsten 1942 ble nettverket sprengt, mange ble avslørt – og 31. oktober ble Johanna arrestert. Hun ble først plassert i Trondheim kretsfengsel avdeling B. Deretter ble hun sendt mellom Trondheim, Falstad og Grini. Våren 1943 ble søsteren Thora arrestert i Oslo. Hun ble også flyttet mellom ulike fengsler.[8] I 1944 satt begge søstrene på Grini i sju måneder, før Johanna i juli 1944 ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland.[5] Thora sto også på listen over dem som skulle sendes med fangetransporten til Tyskland, men ledelsen ved Grini hadde behov for henne som arbeidsleder ved vaskeriet der, så hun ble holdt tilbake. Hun ble på Grini til krigens slutt.[8]
Johanna døde av sykdom i Ravensbrück i november 1944. Dødsdato er i de fleste kilder satt til 15. november, men Norsk digitalt fangearkiv oppgir 16. november som dødsdato.[5]
Heder og ettermæle
redigerJohanna Matheson var den eneste bibliotekaren i Norge som ga sitt liv som følge av aktivt motstandsarbeid under andre verdenskrig. Norsk Bibliotekforening ønsket derfor å hedre henne, og i 1945 tok foreningen initiativ til å opprette et fond, Johanna Mathesons minnefond. Fondet skulle dele ut stipender til studenter som ønsket å utdanne seg til bibliotekarer. Både Trondheim kommune, bokhandler, bibliotek og private, blant annet fangevenner fra Grini, bidro med midler. I årene som fulgte ble det delt ut flere stipender, men i 1990 ble fondet slått sammen med fire andre fond under Norsk Bibliotekforening – og mistet tilknytningen til hennes navn.[9]
I 1994, 50 år etter Mathesons død, avduket ordfører Marvin Wiseth en minneplakett over henne i inngangspartiet til Trondheim folkebiblioteks hovedbibliotek, og Einar Rædergård skrev et minneskrift om henne som ble publisert av biblioteket.[4]
Drontheim
redigerVåren 2025 setter Trøndelag Teater opp forestillingen Drontheim av Elisabeth Matheson på hovedscenen.[10] Tema for stykket er kvinners innsats under andre verdenskrig, og hovedpersonene er søstrene Thora og Johanna Matheson. Handlingen er lagt til perioden 6.–12. oktober 1942, «den mørkeste uka i norsk og trøndersk krigshistorie», men manusforfatter og dramatiker Matheson understreket at dette ikke er en dokumentar, men et drama som bygger på virkelige hendelser og historiske personer.[11] Etter 15 års research, som omfattet «samtaler med XU-agenter, skriftlige vitnesbyrd, intervjuopptak, faglitteratur, masteroppgaver og arkivmateriale», har stykket utpremiere 31. januar 2025. De historiske hendelsene som er rammen for manuskriptet er gjennomgått med historikere på de forskjellige fagfeltene.»[12] Dramatikeren er datter av søstrenes tremenning, som også var deres fosterbror.[6]
Referanser og fotnoter
rediger- ^ a b c Våre falne[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christiansen, Per R. (2009). Hus med hedersmerke: historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir. s. 60–61. ISBN 978-82-519-2475-7.
- ^ a b c N.N. Studentene fra 1933 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1958. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1933. s. 205; 445.
- ^ a b c Rædergård, Einar (1994). Johanna Matheson 1900–1944 : et minneskrift. Trondheim: Trondheim folkebibliotek. ISBN 8291394016.
- ^ a b c «Johanna Matheson - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 28. januar 2025.
- ^ a b c «DRONTHEIM – fakta og fiksjon by Trøndelag Teater - Issuu». issuu.com (på engelsk). 2. januar 2025. Besøkt 27. januar 2025.
- ^ Hansson, Per (1974). – og tok de enn vårt liv. Oslo: 8205064717. s. 33. ISBN 8205064717. «Tormods eneste kontakt i denne tiden var Johanna Matheson ved Folkebiblioteket. Hun ga Morset-sønnen beskjed om hvor han skulle levere det han brakte med seg fra svenskegrensen. Noen ganger skulle han plasere pakken med senderen på benken i en park, andre ganger på et gårdstun i byens utkant eller bak et hagegjerde.»
- ^ a b «Thora Oppegaard Matheson - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 29. januar 2025.
- ^ Melien, Hans (12. november 1994). «Hun ofret livet – nå blir hun hedret». Adresseavisen: 9.
- ^ Dramatikeren er datter av søstrenes tremenning, som også var deres fosterbror.
- ^ N.N. (28. oktober 2024). «Stykket Drontheim har urpremiere i januar». NRK. Besøkt 27. januar 2025.
- ^ N.N. (2. januar 2025). «Drontheim er ikke en dokumentar – men et drama». Trøndelag Teater. Besøkt 27. januar 2025.