John de Scotia
John de Scotia, 9. jarl av Huntingdon, var nevø av William I av Skottland, også kalt for «William the Lion» («Løven», på grunn av våpenskjoldet).
John de Scotia | |||
---|---|---|---|
Født | 1206 | ||
Død | juni 1237 | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat, magnat | ||
Ektefelle | Elen ferch Llywelyn (1222–)[1] | ||
Far | David av Skottland, jarl av Huntingdon[2] | ||
Mor | Matilda av Chester[2] | ||
Søsken | Margaret of Huntingdon, Lady of Galloway Isobel av Huntingdon | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Våpenskjold | |||
John giftet seg med Elen ferch Llywelyn, datter av Llywelyn den store. Han fikk jarltittelen gjennom sin mor Maud av Chester som var søster til den foregående jarl, Ranulf de Blundeville.[3]
I 1232 arvet han tittelen jarl av Chester fra sin mors bror Ranulph de Blondeville, 4. jarl av Chester.[4]
John døde i en alder av 30 år den 6. juni 1237. Etter hans tidlige bortgang ble jarledømmet Chester overtatt av Henrik III av England, og det engelske kongehuset har beholdt tittelen fram til i våre dager. Johns andre tittel, jarl av Huntingdon (arvet i 1219) ble delt mellom Robert Bruces far, John Balliols bestefar og Hastings far.
Referanser
rediger- ^ The Peerage person ID p10776.htm#i107758, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burke, John, A general and heraldic dictionary of the peerages of England, Ireland, and Scotland
- ^ Chester, Earls of». Encyclopædia Britannica. 6 (11th utg.). Cambridge University Press. s. 107. Chisholm, Hugh, red. (1911). «