Jukums Vācietis
Jukums Vācietis (født 11. novemberjul./ 23. november 1873greg. i Jaunmuiža i Jaunlutriņi i guvernementet Kurland i Tsarrussland, død 28. juli 1938 i Moskva; russisk: Иоаким Иоакимович Вацетис; Ioakim Ioakimovitsj Vatsetis) var en latvisk sovjetkommandant. Han var en av få merkbare sovjetmilitærledere som ikke var medlem av noe kommunistisk parti.
| Jukums Vācietis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1873[1] Jaunlutriņi (Lutriņi Parish, Kuldīga county, Guvernementet Kurland, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 28. juli 1938[2] (64 år) Moskva[3] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Generalstabsakademiet | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet[4] Sovjet-Russland[4] Sovjetunionen[4] | ||
| Gravlagt | Kommunarka rettersted | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Røde fane-ordenen
Den røde stjernes orden 4. klasse av Sankt Georgsordenen Sankt Vladimirs orden Sankta Annas orden Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Troskap | Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Sovjetunionen | ||
| Våpenart | Den keiserlige russiske hær, Latviešu strēlnieki, Vooruzjonnyje Sily Sovetskoj Rossii, Padomju Latvijas armija | ||
| Militær grad | Oberst, Komandarm av 2. klasse | ||
| Kommandoer | Den røde armé | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, Den russiske borgerkrig | ||
Vācietis startet sin karriere hos Det russiske keiserdømme i 1891. Under første verdenskrig var han en av de latviske riflemenns kommandanter, med rangen oberst, som sluttet seg til Vladimir Lenins bolsjeviker etter oktoberrevolusjonen og den etterfølgende russiske borgerkrigen. Fra april 1918 var han kommandanten for de latviske røde skyttere-divisjonen. Fra juli til september 1918 kommanderte han østfronten av den russiske bprgerkrigen. Han ble deretter Den røde armés første øverstkommanderende, som leder for det revolusjonære militærrådet, 4. september 1918 til 8. juli 1919, hvor han blant annet ga orderen om å starte Den sovjetiske vestoffensiven. I juli ble han arrestert etter falske anklager om at han var medlem i den motrevolusjonære hvite armé, men ble løslatt kort tid senere.
I 1922 ble han professor ved RKKA-militærakademiet, det fremtidige Frunze-militærakademiet.
29. november 1937, tiden for Stalins store terror ble han arrestert som et medlem av den påståtte latviske fascistorganisasjonen innen RKKA, og ble henrettet i 1938. Vācietis ble rehabilitert i 1957.
Referanser
rediger- ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Q43419863[Hentet fra Wikidata]