Kai Nielsen
Kai Nielsen (født 26. november 1882 i Svendborg, død 2. november 1924 i Frederiksberg) var en dansk billedhugger.
| Kai Nielsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. nov. 1882[1][2][3][4] Svendborg | ||
| Død | 2. nov. 1924[1][5][2][3] (41 år) Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi[6] | ||
| Ektefelle | Janna Holm (1915–1924)[7] | ||
| Søsken | Viggo Berner Nielsen | ||
| Barn | Yan | ||
| Nasjonalitet |  dansk | ||
| Felt | Skulptur | ||
| Utdannelse | Kunstakademiet i København | ||
| Elev av | Edvard Eriksen, Sophus Vermehren, Gustav Vermehren, Joakim Skovgaard, Carl Aarsleff | ||
Bakgrunn og arbeid
rediger
 Kai Nielsen var sønn av urmaker Christian Nielsen og Anna Maria, og broren til arkitekten Viggo Berner Nielsen. I 1901 kom Nielsen til København der han arbeidet som malersvenn. Han gikk på Kunstakademiet i København, der han var elev 1902–06.[8] Nielsen var inspirert av Auguste Rodin og barokken da han han i ungdomsverk som «Naken» (1908) og «Marmorpiken» (1909–10) formet en livsnær og frodig svulmende stil som markerte noe nytt i dansk skulptur.[8] I statuetter som «Pike som piller tær» (1907) og «Fornem dame gnir sig på hoften med kamferspiritus» (1909) har Nasjonalgalleriet i Oslo gode prøver på denne nyskapende kunsten.[8] Et hovedverk er den pompøse granittstatuen av Mads Rasmussen i Fåborg museum (1912–14).[8] Like ved, på byens torg, står hans mektige «Ymerbrønd» (1913–15).[8] På Blågårdsplads i København utførte han samtidig en større utsmykning av 22 granittskulpturer.[8] Av seinere arbeider må nevnes «Granittøsen» (1915), «Leda med svanen» (1918), «Leda uten svanen» (1920) og «Venus med eplet» (1918–20).[8] Til Glyptoteket i København utførte han 1920 den frodige «Vannmoderen», som seinere ble overført til Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo.[8] For Bing & Grøndahls Porcelænsfabrik lagde han flere humørfylte keramiske småfigurer.[8] Mange av Kai Nielsens arbeider er kommet til Norge.[8] Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet eier, i tillegg til de allerede nevnte, åtte skulpturer, blant annet portretthoder av Ludvig Karsten (1922) og Axel Revold.[8] Bergen Billedgalleri eier et marmoreksemplar av Revold-bysten (1922–23).[8] I Frognerparken i Oslo finnes «Mor og barn» i svart granitt (1917), ved Oslo rådhus portrett-hermen av Fridtjof Nansen (1921).[8] For skipsreder Klaveness på Lysaker lagde han i 1919 den sterkt bevegede gruppa «Zeus og Io», som også befinner seg i en replikk i Henie-Onstad Kunstsenter.[8] Artikkelsamlingen Lidt om skulptur kom ut posthumt i 1949.[8] |
Skulpturer (utvalg)
rediger-
-
Hjørnestatue på Blågårds Plads på Indre Nørrebro i København, 1916 -
«Vannmoderen»fra 1920 i vinterhagen i Carlsberg Byen i København -
«Mor og barn», svart granitt, utstilt i Frognerparken i Oslo siden 1925
.jpg)
Referanser
rediger- ^ a b Nielsen, Kai[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12490939h[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nielsen-kai[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Kay Nielsen, Benezit-ID B00130585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Morning Call, www.newspapers.com, besøkt 21. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk, besøkt 20. november 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «Kai Nielsen» i Store norske leskikon (besøkt 23. juni 2014)
Eksterne lenker
rediger- (en) Kai Nielsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons