Karl von Spreti
Karl greve von Spreti (født 21. mai 1907 i Kapfing ved Landshut, død 5. april 1970 i San Pedro/Guatemala) var en tysk konservativ politiker (CSU) og diplomat.
Karl von Spreti | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mai 1907[1][2] Kapfing | ||
Død | 5. apr. 1970[1][2] (62 år) San Pedro Ayampuc | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, diplomat, politiker | ||
Embete |
| ||
Far | Adolf, Graf von Spreti[3] | ||
Mor | Anna Maria, Gräfin von Yrsch[3] | ||
Barn | Maria-Gaetana von Spreti | ||
Parti | Christlich-Soziale Union in Bayern Bayerische Volkspartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden |
Liv
redigerGrev von Spreti, som var barnebarn av den berømte arkitekten Leo von Klenze, som har bygget mange kjente bygninger i München (bl.a. Alte Pinakothek), studerte også arkitektur, og arbeidet først som filmarkitekt i Bombay i India. Etter krigstjeneste og krigsfangenskap slo han seg ned i Lindau som arkitekt.
Han var allerede på 1920-tallet blitt medlem av Bayerische Volkspartei. Etter krigen deltok han i nygrunnleggelsen av partiet under navnet CSU. Han var innvalgt i byrådet i Lindau fra 1948 til 1956, og fra 1949 frem til 1956 var han medlem av det tyske parlamentet. Mellom 1953 og 1956 var han dessuten medlem av Europarådets parlamentariske forsamling.
I 1956 ble grev Spreti tysk ambassadør i Luxembourg, en stilling han innehadde til 1960. Deretter var han ambassadør i Cuba (1960–1963), Jordan (1963–1965), Den dominikanske republikk (1966–1968 og Guatemala. Under sin tjeneste i Guatemala ble han 31. mars 1970 bortført og myrdet av den venstreekstremistiske terrororganisasjonen FARC.
Hans datter, grevinne Maria Gaetana von Spreti, var gift med gallerieieren Pierre Matisse, sønn av maleren Henri Matisse.
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Karl von Spreti på Internet Movie Database
- (en) Karl von Spreti hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- Karl-Graf-Spreti-Sonderfonds der Bayerischen Volksstiftung Arkivert 1. august 2005 hos Wayback Machine.