Kjølsnegler

Kjølsnegler (Limacidae) er bløtdyr og utgjør en familie av de skalløse landlevende lungesneglene. Bak på kroppen har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn.

Kjølsnegler
Kjølsnegler har en kjøl bak på kroppen. Limax cinereoniger Foto: Krzysztof P. Jasiutowicz
Nomenklatur
Limacidae Rafinesque, 1815
Populærnavn
Kjølsnegler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Bløtdyr
Klasse		Snegler
Orden		Lungesnegl
Underorden		Landlungesnegl
Økologi
Antall arter:		? i verden 55 i Europa
Habitat:		kratt, gress
Utbredelse:		?
Inndelt i
Limacinae Eumilacinae

Eggene legges i jorden.
kjellersnegl (Limacus flavus)

Foto: Yuvalif

Utseende

Kjølsnegler har en kappe, med en kappehule som fungerer som en lunge. De har ikke et synlig skall, og omtales gjerne som «nakensnegler», sammen med flere andre landlevende lungesnegler. Men dette er ikke helt riktig, de ekte nakensneglene lever i saltvann.

Bakerst på kroppen, har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn. For å kunne bevege seg, skiller de ut et slim, fra kjertler foran på foten.

Hodet er velutviklet med fire tentakler, øyne og munn. Øynene sitter ytterst på det øverste paret med tentakler, det nederste paret tentakler har følere for lukt. Munnen har en tunge med små tagger, kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det kjølsnegler hovedsakelig lever av.

Kjølsnegler har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Åpningen eller åndehullet er bak midten av kappa.

Siden familien mangler skall likner det på artene i familien skogsnegler (Arionidae), men skiller seg fra disse ved at kjølsnegler har en kjøl på den bakre delen av kroppen, samt at åpningen til kappehulen (åndehullet) er plassert bak midten av kappen. Kjølsneglene er dessuten gjennomgående lengre og smalere enn skogssneglene, som i større grad enn kjølsneglene er planteetere.

Levevis

Kjølsnegler lever av sopp, små dyr og plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med ei raspetungen. De fleste er altetere, men det finnes en del spesialiserte arter, slik som svartkjølsnegl som for det meste lever av lav.

Kjølsnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. De legger hver flere hundre egg. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene.

Kjølsnegler er vert for parasitter, særlig fluer i gruppen Sciomyzidae.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene.

Treliste

• bløtdyr (Mollusca)
  • snegler (Gastropoda)
    • Orthogastropoda Ponder & Lindberg, 1996
      • Caenogastropoda
        • Heterobranchia
          • lungesnegler (Pulmonata)
            • delgruppe landlungesnegler (Stylommatophora)
              • overfamilie Limacoidea Rafinesque, 1815
                • familie kjølsnegler (Limacidae)
                • delgruppe Limacinae Lamarck, 1801 [syn. Limacopsinae og Bielziinae ]
                  • slekt Bielzia Clessin, 1887
                    • Bielzia coerulans (M. Bielz 1851)
                  • slekt Lehmannia Heynemann, 1863
                    • Lehmannia brunneri (H. Wagner 1931)
                    • Lehmannia horezia Grossu & Lupu 1962
                    • Lehmannia islandica Forcart 1966
                    • Lehmannia janetscheki Forcart 1966
                    • Lehmannia jaroslaviae Grossu 1967
                    • blekkjølsnegl Lehmannia marginata (O.F. Müller 1774)
                    • Lehmannia macroflagellata Grossu & Lupu 1962
                    • Lehmannia medioflagellata Lupu 1968
                    • Lehmannia melitensis (Lessona & Pollonera 1882)
                    • Lehmannia nyctelia (Bourguignat 1861)
                    • Lehmannia requienii Pollonera 1896
                    • Lehmannia rupicola Lessona & Pollonera 1882
                    • Lehmannia sarmizegetusae Grossu 1970
                    • Lehmannia szigethyae Wiktor 1975
                    • Lehmannia vrancensis Lupu 1973
                    • Lehmannia valentiana (A. Férussac 1822)
                  • slekt Limax Linnaeus, 1758 [synonym Limacus – 29 arter
                    • kjellersnegl (Limax flavus) (Linnaeus 1758)
                    • Limax maculatus (Kaleniczenko 1851)
                    • Limax majoricensis (Heynemann 1863)
                    • Limax aeolianus Giusti 1973
                    • Limax albipes Dumont & Mortillet 1853
                    • Limax alpinus A. Férussac 1821
                    • Limax bielzii Seibert 1874
                    • Limax canapicianus Pollonera 1885
                    • Limax cephalonicus Simroth 1886
                    • Limax ciminensis Pollonera 1890
                    • svartkjølsnegl (Limax cinereoniger (Wolf 1803) )
                    • Limax conemenosi O. Boettger 1882
                    • Limax corsicus Moquin-Tandon 1855
                    • Limax dacampi Menegazzi 1854
                    • Limax dobrogicus Grossu & Lupu 1960
                    • Limax erythrus Bourguignat 1864
                    • Limax gerhardti Niethammer 1937
                    • Limax graecus Simroth 1889
                    • Limax granosus Berenguier 1900
                    • Limax hemmeni Rähle 1983
                    • Limax ianninii Giusti 1973
                    • Limax lachensis Bérenguier 1900
                    • Boakjølsnegl (Limax maximus (Linnaeus 1758) )
                    • Limax millipunctatus Pini 1884
                    • Limax minimus Pollonera 1896
                    • Limax pironae Pini 1876
                    • Limax polipunctatus Pollonera 1888
                    • Limax punctulatus Sordelli 1870
                    • Limax redii Gerhardt 1933
                    • Limax squamosus Bérenguier 1900
                    • Limax subalpinus Lessona 1880
                    • Limax veronensis Lessona & Pollonera 1882
                    • Limax wohlberedti Simroth 1900
                    • Limax wolterstorffi Simroth 1900
                  • slekt Malacolimax Malm, 1868
                    • Malacolimax mrazeki (Simroth 1904)
                    • Malacolimax tenellus (O.F. Müller 1774)
                    • Malacolimax kostalii Babor 1900
                    • Malacolimax wiktori Alonso & Ibáñez 1989
                • delgruppe Eumilacinae Likharev & Wiktor, 1980 – ikke i Europa
                  • slekt Eumilax Boettger, 1881

Kilder

• Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (J. Fryda, B. Hausdorf, W. Ponder, A. Valdés og A. Warén ) 2005. Classification and Nomenclator of Gastropod Families. Malacologia (vol. 47) 1-2. side 1-397.
• Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

• (en) Kjølsnegler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Kjølsnegler i Encyclopedia of Life
• (en) Kjølsnegler i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Kjølsnegler hos Artsdatabanken
• (sv) Kjølsnegler hos Dyntaxa
• (en) Kjølsnegler hos Fauna Europaea
• (en) Kjølsnegler hos Fossilworks
• (en) Kjølsnegler hos ITIS
• (en) Kjølsnegler hos NCBI
• (en) Kategori:Limacidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Limacidae – detaljert informasjon på Wikispecies