Kommunestyrevalget 1999
Kommunestyrevalget 1999 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted 12. og 13. september 1999. Det ble samtidig avholdt direkte valg til fylkestinget. 20 kommuner avholdt direktevalg av ordfører.
| 12. − 13. september 1999 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 60,45 % av 3,44 millioner stemmeberettigede | ||
| Parti | Ap | H | FrP |
| Stemmer | 28,6 %
|
21,4 %
|
12,1 %
|
| Parti | KrF | Sp | SV |
| Stemmer | 9,3 %
|
8,3 %
|
7,8 %
|
| Parti | V | RV | PP |
| Stemmer | 4,4 %
|
2 %
|
0,9 %
|
Ved valget ble det valgt 12 253 representanter til landets 435 kommuner. Av representantene var 4 174 kvinner, en økning fra forrige kommunestyrevalg i alle fylker. Etter dette valget hadde åtte kommunestyrer kvinneflertall. Høyest kvinneandel hadde Granvin, med 8 av 13 representanter. Den største kommunen med kvinneflertall var Asker, med 25 av 47 representanter.[1]
3 439 636 personer hadde stemmerett ved valget. Stemmerettsalderen var 18 år. Utenlandske statsborgere som på valgdagen hadde vært bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene, hadde også stemmerett. De utenlandske utgjorde om lag 102 000 personer.[1] Det var for første gang anledning til å avgi stemme via postverket. Hver godkjent stemmeseddel ga så mange listestemmer som antallet representanter i kommunestyret. Det var anledning til å føre over kandidater fra én valgliste til en annen.
2 079 117 personer avga stemme tilsvarende 60,4% valgoppslutning, en nedgang fra forrige kommunestyrevalg i en sammenhengende nedadgående trend siden 1979. Kommunenes Sentralforbund satte i verk kampanjen «Snu trenden», uten tilsiktet virkning.[2]
Alle unntatt én kommune gjennomførte valget som forholdstallsvalg. I Modalen var det bare ett godkjent forslag til valgliste. Det ga anledning til å avholde flertallsvalg.[1]
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 30,5 % av stemmene. Dette ga partiet totalt 3 804 representanter, en reduksjon fra 4 092 representanter ved forrige valg. Oppslutningen var den laveste siden 1920-tallet, spesielt pga. økt hjemmesitting. Partiets tidligere fortrinn som løsere av velferdspolitiske problemer syntes å ha gått tapt.[2]
Valgresultat
rediger| Parti | Stemmer | Representanter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | Endring fra 1995 | ||
| Arbeiderpartiet | 592 281 | 28,5 | 3 804 | 31,0 |  288
| |
| Høyre | 442 284 | 21,3 | 2 086 | 17,0 |  122
| |
| Senterpartiet | 171 080 | 8,2 | 1 798 | 14,7 | 652
| |
| Kristelig Folkeparti | 193 265 | 9,3 | 1 200 | 9,8 | 104
| |
| Fremskrittspartiet | 249 753 | 12,0 | 989 | 8,1 | 196
| |
| Upolitiske og lokale lister | 70 723 | 3,4 | 735 | 6,0 | 56
| |
| Sosialistisk Venstreparti | 162 054 | 7,8 | 685 | 5,6 | 53
| |
| Venstre | 90 009 | 4,3 | 522 | 4,3 | 102
| |
| Rød Valgallianse | 40 778 | 2,0 | 68 | 0,6 | 5
| |
| Pensjonistpartiet | 18 419 | 0,9 | 33 | 0,3 | 17
| |
| Borgerlige felleslister | 14 420 | 0,7 | 225 | 1,8 | 75
| |
| Miljøpartiet De Grønne | 5 201 | 0,3 | 7 | 0,06 | 1
| |
| Venstresosialistiske felleslister | 4 811 | 0,2 | 40 | 0,3 | 2
| |
| Miljøvernlister | 3 940 | 0,2 | 10 | 0,08 | 1
| |
| Kystpartiet | 2 005 | 0,1 | 25 | 0,2 | 25
| |
| Samelister | 1 567 | 0,08 | 21 | 0,2 | 
| |
| Norges Kommunistiske Parti | 1 210 | 0,05 | 3 | 0,02 | 1
| |
| Det Demokratiske Samlingspartiet (Sarpsborg) | 680 | 0,03 | 1 | 0,01 | 8
| |
| Samlingspartiet (Ny Fremtid) | 622 | 0,03 | 1 | 0,01 | 1
| |
| Rettferdighetspartiet | 271 | 0,01 | 0 | |||
| Hvit Valgallianse | 260 | 0,01 | 0 | |||
| Generasjonspartiet | 249 | 0,01 | 0 | |||
| Fedrelandspartiet | 227 | 0,01 | 0 | |||
| Kystalliansen | 206 | 0,01 | 0 | |||
| Tverrpolitisk kyst- og distriktsparti | 163 | 0,0 | 0 | |||
| Samfunnspartiet | 137 | 0,01 | 0 | |||
| Totalt | 2 079 117 | 100 | 12 253 | 100 | 410
| |
Resultat av ordførervalgene
rediger| Fylke | Ap | H | Krf | Sp | SV | V | Frp | BF£ | Lok$ | Div | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold | 2 | 6 | 5 | 5 | 18 | ||||||
| Akershus | 8 | 10 | 4 | 22 | |||||||
| Oslo | 1 | 1 | |||||||||
| Hedmark | 15 | 5 | 1 | 1 | 22 | ||||||
| Oppland | 13 | 1 | 9 | 3 | 26 | ||||||
| Buskerud | 8 | 7 | 5 | 1 | 21 | ||||||
| Vestfold | 4 | 8 | 1 | 2 | 15 | ||||||
| Telemark | 7 | 4 | 2 | 3 | 1 | 1 | 18 | ||||
| Aust-Agder | 3 | 3 | 4 | 5 | 15 | ||||||
| Vest-Agder | 2 | 4 | 6 | 2 | 1 | 15 | |||||
| Rogaland | 6 | 7 | 10 | 1 | 1 | 1 | 26 | ||||
| Hordaland | 11 | 7 | 6 | 5 | 1 | 1 | 3 | 34 | |||
| Sogn og Fjordane | 10 | 3 | 2 | 7 | 2 | 1 | 1 | 26 | |||
| Møre og Romsdal | 6 | 12 | 5 | 11 | 3 | 1 | 38 | ||||
| Sør-Trøndelag | 15 | 1 | 5 | 1 | 1 | 2 | 25 | ||||
| Nord-Trøndelag | 10 | 1 | 10 | 1 | 2 | 24 | |||||
| Nordland | 18 | 5 | 9 | 1 | 4 | 5 | 3 | 45 | |||
| Troms | 12 | 3 | 1 | 5 | 1 | 3 | 25 | ||||
| Finnmark | 13 | 3 | 1 | 2 | 19 | ||||||
| I alt | 163 | 86 | 42 | 94 | 2 | 8 | 1 | 10 | 25 | 4 | 435 |
£ BF = Felleslister
$Lok = Lokale lister
Referanser
rediger- ^ a b c «Norges offisielle statistikk C 621: Kommunestyrevalget 1999». Statistisk sentralbyrå.
- ^ a b Tor Bjørklund og Jo Saglie (2000). «Lokalvalget i 1999 : rekordlav og rekordhøy deltakelse». Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Oslo.
- ^ «Statistikkbanken 04772: Ordførere, etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget(F) 1945 - 2015». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. november 2018.