Korsedderkopp

Korsedderkopp er en av de mest kjente av edderkoppene i gruppen hjulspinnere (Araneidae).

Korsedderkopp
Nomenklatur
Araneus diadematus Clerck, 1757
Populærnavn
korsedderkopp
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Orden		Edderkopper
Familie		Hjulspinnere
Økologi
Habitat:		gressenger, busker og kratt
Utbredelse:		Europa, Nord-Amerika vanlig i Norge

Araneus diadematus.

Foto: Michael Gäbler

Utbredelse

Den er vanlig i Vest-Europa og Nord-Amerika. I Norge er den vanlig og finnes i hele landet.

Den kan være ganske fargevariabel, her er korsmerket nesten usynlig.

Foto: Thomas Bresson, Frankrike

Utseende

Korsedderkopp er en ganske stor og kraftig bygd edderkopp, opptil 20 mm lang (kroppens lengde). Kroppen er todelt, en bakkropp (abdomen) og en forkropp (prosoma eller cephalothorax). Forkroppen er bred, med fine, nedliggende hår. Bakkroppen hos hunnen er stor og kuleformet, med et karakteristiske mønster. Fargen kan variere fra veldig lys gul til veldig mørk grå, men alle har fem eller flere hvite prikker på ryggen, som danner et kors, herav kommer det norske artsnavnet. De hvite prikkene er forårsaket av celler fylt med guanin, et biprodukt av proteinstoffskifte. Den er noe fargevariabel og enkelte har et mindre kontrastrikt mønster. Hodet har åtte øyne, fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Chelicerene er korte, kraftige, med tenner på innsiden.

Beina er middels lange og ganske kraftige, med lyse og mørke ringer. Det tredje beinparet hos korsedderkoppen er spesialisert for å hjelpe til med å spinne hjulnett. De brukes også til å forflytte seg rundt på nettet uten å bli sittende fast. Disse beina er bare nyttig på nettet, på bakken er de av lite verdi.

Den kan forveksles med marmorvever og muligens kvadratvever. Bakkroppens form kan være nyttig for å skille den fra A. marmoreus, som har en bakkropp som er tjukkest på midten. Korsedderkoppens bakkropp er alltid bredest lengst framme.

Byttet pakkes inn i silkespinn. Dette er en av stikkevepsene. Legg merke til korset som har gitt den navnet.

Foto: Jürgen Howaldt

Levevis

Denne arten er vanlig i hager og nær hus, men kan finnes i mange andre miljøer også, bare det finnes vegetasjon som den kan feste nettet sitt til. Korsedderkopper lager lyd når de føler seg truet. Da dette vanligvis er et passivt dyr, er det vanskelig å provosere den til å bite. Hvis den biter, er bittet bare litt ubehagelig og helt harmløst for mennesker.

Nettet spinnes av de større hunnene som vanligvis henger på nettet med hodet ned, mens de venter på at et bytte skal sette seg fast. Byttet blir da hurtig fanget og pakket i silkespinn før det etes. Korsedderkopper eter nettet sitt hver natt sammen med mange av de små insektene som blir fanget i det. Dette kan de gjøre på få minutter. Neste morgen spinner de et nytt nett.

Den mye mindre hannen tilnærmer seg hunnen forsiktig for å pare seg. Hvis han ikke er forsiktig nok, kan han bli spist av henne.

Eksterne lenker

• (en) Korsedderkopp i Encyclopedia of Life
• (en) Korsedderkopp i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Korsedderkopp hos Artsdatabanken
• (sv) Korsedderkopp hos Dyntaxa
• (en) Korsedderkopp hos Fauna Europaea
• (en) Korsedderkopp hos ITIS
• (en) Korsedderkopp hos NCBI
• (en) Kategori:Araneus diadematus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Araneus diadematus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Araneus diadematus – detaljert informasjon på Wikispecies