Kroatias geografi
Kroatia er et land i Sørøst-Europa, mellom Adriaterhavet, Bosnia-Hercegovina og Slovenia, og regnes som en del av Balkan. Formet som en hestesko grenser landet også til Serbia, Ungarn og Montenegro. Fastlandet er i hovedsak delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs Bosnia-Hercegovina, og et større område som strekker seg østover på Balkanhalvøya.[1] Landet har en uvanlig hesteskoform noe som dels følger naturlig grenser langs elvene Sava, Drava og Donau, og langs de dinariske alper. Landskap og klima er svært variert. I sørvest langs grensen mot Bosnia-Hercegovina løper de dinariske alper med kalkstein og karstlandskap i nord. I karstlandskapet absorberer grunnen raskt vannet og overflaten er steinete, tørr og med sparsommelig vegetasjon. Dalmatia har en rad øyer utenfor kysten, blant annet Cres. Det indre området i nordøst har fruktbare sletter med tykke lag humus særlig i Slavonia og langs grensen mot Ungarn er det slakke åser. Det dyrkes vindruer, frukt og korn, og det vokser frodige eikeskoger. Kvegavl danner grunnlag for næringsmiddelindustri. Landet har lite drivverdige mineralforekomster, men det er noen oljefelter under slettene ved Sava og Drava.[2][3]
| Kroatias geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 45°10′N 15°30′Ø | |||
| Grenser | Slovenia 501 km Serbia (Vojvodina) 241 km Bosnia-Hercegovina 932 km Montenegro 25 km | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 56 542 km² 56 414 km² 128 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Dinara 1 831 m Adriaterhavet 0 m | ||
| Landegrenser | 2 028 km | ||
| Kystlinje | 5 835 km | ||
| Naturressurser | Petroleum, noe kull, bauksitt, jernmalm, kalsium, naturlig asfalt, silisium, glimmer, leire, salt, vannkraft | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Skog – Annet | 23,55 % 2,24 % 37 % 37, 21 % | ||
| Irrigert land | 30 km² (1998 est.) | ||
 | |||
Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og Slavonia, i tillegg deler av Den pannoniske slette). I Lika og Gorski kotar, samt De dinariske Alper finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs Adriaterhavet er kupert fra halvøya Istria i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs Dalmatia.
Hovedstaden Zagrep ligger på en fruktbar slette med elven Sava, som er en sideelv til Donau. Kystlinjen ved Adriaterhavet med hundrevis av bukter og lune strender er populært turistmål.[4] Området rundt Zagreb er tettest befolket, den smale kyststripen er også tett befolket, mens fjellområdene er til dels tynt og spredt befolket.[5] Kroatias grenser sammenfaller for en stor del det tradisjonelle bosetningsområdet for etniske kroater. Kysten av Montenegro var historisk underlagt Kroatia. Halvøyen Istria ble del av Kroatia etter andre verdenskrig. Turistnæringen dominerer Istria blant annet i byen Poreč. Limski kanal skjærer seg inn i Istria fra vest.[2]
Det er rikt dyre- og planteliv langs elvene og det er opprettet mange nasjonalparker.[2]
Klima
rediger
Fjellene som går parallelt med Adriaterhavet har betydelig påvirkning på klimaet. Langs Adriaterhavet er det middelhavsklima og kysten er den mest solrike i Europa. I de dinariske alper er det et kjølig og fuktig halvkontinentalt klima med en del snø og kulde. I nord og øst er klimaet mer kontintentalt med varme somre og kjølige vintre.[5][6][2][7]
De vestlige områdene av Balkan er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. De dinariske alper går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellkjeden om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4 000 mm nedbør i løpet av et år. Dubrovnik på kysten av Kroatia har en nedbørsnormal på 1 298 mm i året, mens de indre områdene har i underkant av 1 000 mm. Området har riktignok flere perioder med finvær innimellom enn det for eksempel Vestlandet i Norge har. Den kalde boravinden kan derimot gi en god del vind i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. En lett nordlig bris (kalt maestro) kjøler ned kystområdene. Det er tordenvær omtrent en gang i uka fram til oktober, da regnet begynner å ta seg kraftig opp igjen.
De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.
Landskap
redigerØyer
rediger
Det er tilsammen 1 246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121 606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²)
Elver
redigerDe lengste elvene i landet er Sava, som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), Drava 505 km (total lengde 707 km), Mura 438 km, Kupa 296 km og Donau (kroatisk Dunav) som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km).
Una er en grenseelv mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Den ble kalt «den første» av romerne som kom til dette området.
Drava er seilbar og Osijek er viktigste havn.[2]
Innsjøer
redigerDe to største innsjøene er Vranasjøen (30,7 km²) og reservoaret Dubravasjøen (17,1 km²)
Fjell
redigerDe høyeste toppene er
- Dinara – 1 831 moh.
- Kamešnica – 1 809 moh.
- Sveti Jure – 1 762 moh
- Vaganski vrh – 1 757 moh.
- Ozeblin – 1 657 moh.
Bosetning og næringsliv
redigerDet mest velstående og tettest befolkede området er mellom elvene Donau, Drava og Sava i nord. Zagreb er sentrum for det nordlige Kroatia. Zagreb er sentrum for landets næringsliv og var den viktigste industribyen i Jugoslavia. Rijeka er landets viktigste havneby og betjente keiserriket særlig Ungarn (Trieste på andre siden av Istria betjente særlig Østeerike).[2] Adriaterhavskysten er et populær reisemål og turisme står for omkring 25 % av Kroatias BNP.[8]
Statistikk
rediger
Areal
totalt: 56 542 km²
land: 56 414 km²
vann: 128 km²
havområder: 33 200 km²
totalt inkludert havområder: 89 742 km²
Kystlinje
totalt: 5 835 km
fastland: 1 777 km
øyer: 4 058 km
Geografiske ytterpunkter
Nordligste punkt: Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija) - 46°33′N 16°22′Ø
Sørligste punkt: Otok Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (i Splitsko-dalmatinska županija) - 42°23′N 16°21′Ø. På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat) - 42°24′N 18°32′Ø
Østligste punkt: Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija) - 45°12′N 19°27′Ø
Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligg i Istarska županija) - 45°29′N 13°30′Ø. På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte oppgis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.
Laveste punkt: Adriaterhavet 0 m
Høyeste punkt: Dinara 1 830 m
Naturfarer: Ødeleggende jordskjelv
Miljøproblemer: Luftforurensning (fra metallurgiske fabrikker) og den sure nedbøren dette fører med seg ødelegger skoger. Kystforurensning av industri og husholdningsavfall. Under striden 1992-1995 ble det lagt ut landminer i Kroatia. Mange har blitt fjernet, og de siste årene har bare få folk blitt skadet eller drept.
Miljøvernsavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler:
Luftforurensning,
biologisk mangfold,
UNFCCC klimaendringar,
ørkenspredning,
utrydningstruede dyrearter,
miljøfarlig avfall,
havrett,
dumping i havet,
forbud mot atomprøvesprengninger,
verm av ozonlaget,
skipsforurensning,
våtmarksområde
signert, men ikke stadfestet:
Kyoto-avtalen
Referanser
rediger- ^ Adams, Simon (2009). Balkan. Risør: Esstess-forl. ISBN 9788281460942.
- ^ a b c d e f Sørøst-Europa. Oslo: Det Beste. 1997. ISBN 8270102571.
- ^ Alle verdens land og territorier. [Oslo]: Kunnskapsforl. 2009. ISBN 9788257320980.
- ^ Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 2003. ISBN 8249605837.
- ^ a b Geografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
- ^ Carpenter, Shirley (1986). Verdens land og folk. Oslo: Faktum forlag. ISBN 8254000549.
- ^ Pašičko, Robert; Branković, Čedo; Šimić, Zdenko (1. oktober 2012). «Assessment of climate change impacts on energy generation from renewable sources in Croatia». Renewable Energy. 46: 224–231. ISSN 0960-1481. doi:10.1016/j.renene.2012.03.029. Besøkt 22. desember 2024.
- ^ Brosy, Caroline; Zaninovic, Ksenija; Matzarakis, Andreas (1. august 2014). «Quantification of climate tourism potential of Croatia based on measured data and regional modeling». International Journal of Biometeorology. 6 (på engelsk). 58: 1369–1381. ISSN 1432-1254. doi:10.1007/s00484-013-0738-8. Besøkt 22. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Geography of Croatia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
På Commons finnes et atlas for Kroatia |