Leiv Harang
Leiv Marius Harang (1902–1970) var en norsk fysiker som i over tretti år[2] ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.
Leiv Harang | |||
---|---|---|---|
Født | 19. apr. 1902[1] | ||
Død | 21. sep. 1970[1] (68 år) | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerLeiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940).[3] Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim.[4]
Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi.[5] Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden.
Karriere
redigerI 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge.[5] Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:
But perhaps his greatest influence was through the fact that he placed Tromsø on the scientific map and made the creation of a university in that town a practical possibility
Motstandsarbeid
redigerUnder andre verdenskrig utførte han ulovlig arbeid med å skaffe informasjon om forsvarsanlegg og troppbevegelser, og informasjonen ble sendt med kurer og radio til Stockholm og London. Våren 1944 ble Harang arrestert, og etter et fengselsopphold i Bodø og Trondheim ble han ført til Berlin.[2]
Personlig liv
redigerLeiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.
Bibliografi
redigerAvhandlinger
rediger- Leiv Harang (1927). Über die kristallstruktur der heuslerschen legierungen. Oslo: I kommisjon hos Jacob Dybwad. [Avhandling til cand.real.]
- Leiv Harang (1937). Änderungen der Ionisation der höchsten Atmospharenschichten während der Nordlichter und erdmagnetischen Störungen. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer. [Doktorgradsavhandling]
- «Das Polarlicht, und die Probleme der höchsten Atmosphärenschichten», 1939.
- Leiv Harang (1946). Radio echo observations at Tromsø during the solar eclipse on Jyly 9th, 1945. Oslo: I kommisjon hos Cammermeyer.
- Leiv Harang (1953). De høyeste luftlags fysikk: undersøkelsesmetoder og resultater. Oslo: Norli.
- Leiv Harang (1960). Luminosity curves of high aurorae.
Annet
rediger- Fra Nordlysobservatoriet. Skolekringkasting fra Tromsø. NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1936-01-17. [Leiv Harang intervjues av førstelærer Peder Skånland (1885–1958), forøvrig far av Hermod Skånland]
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leiv Marius Harang, Norsk biografisk leksikon ID Leiv_Harang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Egeland, Alv (18. juni 2024). «Leiv Harang». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 23. september 2024.
- ^ «Anders Sivertsen Harang (1874-1938)». www.findagrave.com (på engelsk). Besøkt 23. september 2024.
- ^ «Sverre Andreas Harang – WikiStrinda». www.strindahistorielag.no. Besøkt 23. september 2024.
- ^ a b c Olav Holt og Asgeir Brekke, Leiv Harang — et hundreårsminne i Nordlys den 19. april 2002.