Lovatnet
Lovatnet[3] (også Loenvatnet og Lodalsvatnet) er en innsjø som ligger i Loen i Stryn kommune i Vestland. Både i 1905 og i 1936 var det ras fra Ramnefjellet med flodbølger som raserte gårdene Bødal og Ytre Nesdal i dalen. Vann fra Jostedalsbreen og Kjenndalselva renner ned i vannet. Kjenndalselva renner inn i vannet i sørøst og Loelva (Loen) renner ut gjennom bygda Loen og ut i Lobukta innerst i Nordfjord.
| Lovatnet | |||
|---|---|---|---|
 Lovatnet sett fra Hoven i Loen | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Stryn | ||
| Areal | 10,52 km²[1] | ||
| Høyde | 52 moh.[1] | ||
| Lengde | 11,7 km | ||
| Bredde | 1,4 km | ||
| Dybde | 138 m (maks)[2] 73 m (snitt)[2] | ||
| Nedbørfelt | 234,88 km²[2] | ||
| Vassdrag | Loenvassdraget | ||
| Tilløp | Kjenndalselva, Bødalselva, Inigardselva, Hogrenningselva | ||
| Utløp | Loelva | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 391213 6857936 | ||
 Lovatnet 61°50′N 6°56′Ø | |||
Bakgrunn
redigerLovatnets overflate er 52 m.o.h. og har et areal på 10,8 km2 med største lengde 12 km og største bredde 1,4 km. Største målte dyp er 138 m og gjennomsnittlig dybde er 72,5 m (20 meter under havets overflate). Innsjøen får tilsig fra et areal på 234 km2. Med gjennomsnittlig vannføring på 16 m3/s og et volum på 785 millioner m3 har vannet en teoretisk oppholdstid på 1,6 år.[4]
Lovatnet består av tre basseng: Det indre bassenget (innenfor sundet) er vel 2 km langt og 35 meter dypt, det midtre bassenget er 5 km langt og 138 meter dypt på det meste, det ytre bassenget er vel 3 km langt og rundt 90 meter dypt. Mellom midtre og ytre basseng er det bratt skråning under vann (mellom Breng og Helsetneset), og mellom midtre og indre basseng er det bratt skråning like utenfor et smalt sund. En tredjedel av nedbørsfeltet er isbre og innsjøen har tilsig fra tre store breelver (Bødalselva, Kjenndalselva og Innigardselva). Innsjøen har en uvanlig flat bunn (på 136-138 meters dyp) noe som tyder på sedimentdannelse over lang tid (trolig 9000 år). Kjenndalselva (med utspring i Kjenndalsbreen) og Innigardselva avgir sedimenter særlig til det indre bassenget, sedimenterer Bødalselva i det midtre bassenget. Brengselva munner ut i det ytre bassenget. I 1950 gikk et steinskred på om lag 1 million m3 fra Ramnefjell og fylte deler av sundet til det indre bassenget der ble dannet en liten øy.[5]
I 1890 ble Lodalen Dampbaatlag stifet og D/S «Gordon» ble kjøpt inn. En liten motorbåt «Victoria» som først gikk på Breimsvatnet ble tatt rundt 1900 tatt i bruk til turisttrafikk på Lovatnet. Rasulykken i Loen i 1936 skapte en flodbølge som kastet motorbåten «Lodalen» opp på tørt land der den ble liggende; flere båter ble rasert i ulykken og båttrafikken lå nede til 1985 da «Gjende II» ble kjøpt og flyttet fra Jotunheimen til Lovatnet. Ved øvre ende av vannet er det smalt sund som leder til en bukt (det indre bassenget) nederst i Kjenndalen.[6]
Galleri
rediger-
Lovatnet like før soloppgang. -
-
Oversiktkart over rasulykkene ved Lovatnet. -
Gården Sæten ved Lovatnet ca. 1905. Dette året raste deler av Ramnefjellet i vannet, og flodbølgen drepte 61 personer i to bygder i østenden av vannet. -
Lovatnet 1947/1948. -
Veien langs Lovatnet er på sine steder smal -
Kjenndalsstova i enden av Lovatnet -
Kjenndalsstova i enden av Lovatnet -
Kjenndalsstova i enden av Lovatnet -
Kjenndalsstova i enden av Lovatnet -
Kjenndalsstova i enden av Lovatnet -
Båten MS Kjenndal II som frakter turister på Lovatnet -
Metallfester fra gamle krossen. Dem er bøyd i retning fra Ramnefjellet. -
Krossen ved Ramnefjellet -
Båtvraket av «Lodalen», passeres på vei ned til krossen -
Båtvraket av «Lodalen», passeres på vei ned til krossen -
Båtvraket av «Lodalen», passeres på vei ned til krossen -
Minneplater ved rasteplassen ved veien ovenfor krossen og båtvraket av Lodalen -
Rasteplassen ved veien ovenfor krossen og båtvraket av «Lodalen» -
Rasteplassen ved veien ovenfor krossen og båtvraket av «Lodalen» -
Oversiktsbilde fra rasteplassen der båtvraket og krossen er merket med røde sirkler. -
Sande ved Lovatnet -
Kveld ved Lovatnet. Fylkesveg 723 går langs nordsida av vannet.
._Mountain-walled_Loen_Lake_-_unrivalled_in_beauty_and_grandeur_-_from_Seten_farm,_Norway_(8089363267).jpg)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. juni 2014
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. juni 2014
- ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ Materialtransportundersøkelser i norske bre-elver 1977. no: Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. 1978. ISBN 8255401857.
- ^ Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611.
