Martti Oiva Kalevi Ahtisaari (1937–2023) var en finsk politiker og nobelprisvinner.

Martti Ahtisaari
FødtMartti Oiva Kalevi Ahtisaari
23. juni 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vyborg (Finland)[3][4]
Død16. okt. 2023[5][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Helsingfors (Finland)[5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Finlands president (1994–2000)
  • Ambassador of Finland to Tanzania (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Zambia (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Somalia (1973–1977)
  • Ambassador of Finland to Mozambique (1975–1977) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk
Utdannet vedUleåborgs universitet (–1959)
Kuopio Lyceum High School (–1952)[7]
Oulun Lyseon Lukio (19521956)
EktefelleEeva Ahtisaari (19682023) (avslutningsårsak: personens død)[8][9]
BarnMarko Ahtisaari[7]
PartiFinlands sosialdemokratiske parti[4]
NasjonalitetFinland
GravlagtSandudds begravningsplats[10]
Utmerkelser
54 oppføringer
Nobels fredspris (2008)[4][11][12]
Den hvite ørns orden (1997)[13]
Manfred Wörner-medaljen (2007)
Storkors av St. Olavs Orden (1994)[14]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2007)[15]
Geuzenpenning (2008)
Four Freedoms Award – Freedom Medal (2000)
Storkors av Den islandske falkeorden (1995)
Delta-prisen for global forståelse
1. klasse av Trestjerneordenen (1997)[16]
Hessischer Friedenspreis (2000)
Kjede av Stjerneordenen (1998)[17]
Weltwirtschaftlicher Preis (2012)[18][19]
Fulbright Prize (2000)
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1997)[20]
Elefantordenen (1994)
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[21]
Zamenhof award (1995)
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1994)[22]
Storkors av Finlands løves orden (1994)[23]
Terra Mariana-korsets ordenskjede (1995)[24]
Storkorset av Vytautas den stores orden (1996)
Storkors av Det gode håps orden (1997)[25]
Serafimerordenen (1994)[26]
Storkors av Ungarns fortjenstorden[27]
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner (2004)[28]
Storkors av Æreslegionen (1999)[29]
Storkorsridder av Order of the Bath[30]
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden[27]
Storbånd av Leopoldsordenen[27]
Storkjede av Sydkorsordenen[27]
Storkors av Chiles fortjenstorden[27]
Storkors av Frelserens orden[27]
Mubarak den stores orden[27]
Kjede av Den aztekiske ørns orden[27]
Storkors av Den nederlandske løves orden[27]
1. klasse av Jaroslav den vises orden (1996)[31]
Republikken Tyrkias statsorden (1999)[32]
Honorary Officer of the Order of Australia (2002)[33]
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1999)[34]
Kommandør av Finlands løves orden (1975)[35]
Kommandør av Finlands hvite roses orden (1983)[36]
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1992)[37]
Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1994)[38]
Grand Cross of the Order of the Holy Lamb[39]
Order of the National Flag (2016)[40]
Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden (1997)[41]
Commander of the Congolese Order of Merit[27]
Kongerikets kroneorden[27]
Bintang Jasa Utama[30]
Medal for Military Merits[30]
Star of the Republic of Indonesia, 3rd class[42]
Gold Medal of Merit with clasp of the Reserve Officers Association[43]
Cross of merit with clasp of Reservists' association (1994)[44]
Signatur
Martti Ahtisaaris signatur
Våpenskjold
Martti Ahtisaaris våpenskjold

Nobels fredspris
2008

Han var Finlands president fra 1994 til 2000. Ahtisaari ble lansert som presidentkandidat av Finlands sosialdemokratiske parti, og beseiret i den andre og avgjørende valgomgangen Elisabeth Rehn.

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris i 2008.

Bakgrunn

rediger

Martti Ahtisaari ble født den 23. juni 1937 i Viborg der faren tjenestegjorde som underoffiser. Farens oldefar Adolf Olaus Jacobsen hadde innvandret fra Tistedalen i Østfold i Norge,[45] og da faren tok finsk statsborgerskap i 1929 forfinsket han navnet fra Adolfsen i 1937. Under fortsettelseskrigen hadde faren fronttjeneste som mekaniker, mens moren flyttet til Kuopio med sønnen for å unngå krigen. Det var derfor i Kuopio at Ahtisaari hadde det meste av sin oppvekst og påbegynte skolegangen. I 1952 flyttet familien til Uleåborg, da faren fikk arbeid der. Her ble Ahtisaari aktiv i det lokale YMCA.[46]

I 1959 avsluttet Ahtisaari lærerutdanningen etter å ha fullført militærtjeneste. Året etter flyttet han til Karachi for å lede et YMCA-program der, finansiert av den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA. Etter tre år flyttet han hjem til Finland, og slo seg ned i Helsingfors for videre utdannelse, samtidig som han var aktiv i internasjonalt bistandsarbeid. I 1965 ble han ansatt i Utenriksdepartementets bistandskontor.[trenger referanse]

Foruten finsk snakket han også svensk, fransk, engelsk og tysk.

Internasjonalt arbeid

rediger
 
Ahtisaari i 2000

Martti Ahtisaari spilte en viktig rolle under forhandlingene som førte til Namibias uavhengighet fra Sør-Afrika i 1990. Han ledet forhandlingene som i august 2005 førte til fred i provinsen AcehSumatra i Indonesia. Der hadde det rast en omkring 30 år lang konflikt som har kostet 15 000 mennesker livet.

Han arbeidet som FNs spesialutsending med å få til normale forhold mellom Kosovo og Serbia som de siste årene har vært svært betente. Dette er en konflikt Ahtisaari har arbeidet med siden 1998.

  • I perioden 1960–63 ledet han et YMCA-program for den svenske u-hjelpsorganisasjonen SIDA i Pakistan
  • I 1965 ble han ansatt ved utenriksdepartementets nyopprettede kontor for utviklingshjelp, og ble i 1972 forfremmet til assisterende avdelingssjef
  • I 1973 ble han utnevnt til ambassadør i Tanzania
  • I 1977 begynte han å arbeide for FN, og ble i 1982 visegeneralsekretær samt spesialutsending til Namibia
  • I 1984–86 var han statssekretær for utviklingssamarbeidsspørsmål i utenriksdepartementet, og vendte i 1987 tilbake til Namibia, der han arbeidet med de vanskelige forhandlingene som førte frem til landets selvstendighet i 1990

Utmerkelser

rediger
 
Nobels fredspris 2008

Ahtisaari ble tildelt Nobels fredspris 10. oktober 2008 for å ha bidratt til å løse internasjonale konflikter på flere kontinenter i over tredve år[47] og mottok medalje og diplom 10. desember 2008 i Oslo.

I 2007 ble Ahtisaari tildelt Unescos fredspris.

Ahtisaari ble i 1994 tildelt storkors av St. Olavs Orden. Han ble samme år ridder av den danske Elefantordenen og, som den 813. i rekken, ridder av den svenske Serafimerordenen. I 2002 ble han utnevnt til æresoffiser av Australiaordenen. Ahtisaari ble i 2004 tildelt den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. I begrunnelsen for denne heter det at dette er for «his outstanding achievement as a diplomat and commitment to the cause of freedom in Africa and peace in the world».[48] Ahtisaari mottok i 1997 Den hvite ørns orden fra Polens president.[49]

Ahtisaari var æresstatsborger av Namibia.[50]

Martti mottok Nordens språkpris 1. desember 2015.[51]

Referanser

rediger
  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Martti Ahtisaari», Biografisk leksikon for Finland ID 4140-1416928956746[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, «Martti Ahtisaari», Munzinger IBA 00000015402, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Brockhaus Enzyklopädie, «Martti Oiva Ahtisaari», oppført som Martti Oiva Ahtisaari, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ahtisaari-martti-oiva, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «President Martti Ahtisaari 1937–2023», utgitt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Yle, «Presidentti Martti Ahtisaari on kuollut», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The National Biography of Finland, Hannu Heikkilä, «Ahtisaari, Martti(1937 - )», Kansallisbiografia-ID 634, utgitt 7. juni 2000, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U5093[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Det finske litteraturselskapet, The National Biography of Finland, Hannu Heikkilä, «Ahtisaari, Martti(1937 - )», Kansallisbiografia-ID 634, publisert i The National Biography of Finland, utgitt 7. juni 2000, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize amounts», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ nobelprize.org, «The Nobel Peace Prize 2008», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Order Orła Białego w Rzeczypospolitej», besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ UNRIC, «Ahtisaari mottog Unescos fredspris», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Latvijas Vēstnesis, hefte 289, utgitt 5. november 1997[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «DECREE no. 363 of October 23, 1998regarding the awarding of the "Star of Romania" Order in the rank of Colan», besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.ifw-kiel.de[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Kiel Institute for the World Economy, «List of all Prize Winners of the Global Economy Prize», besøkt 16. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ quirinale.it, «AHTISAARI S.E. Martti Decorato di Gran Cordone», besøkt 9. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 495[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Teenetemärkide kavalerid: Martti Ahtisaari», besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ Helsingin Sanomat, side(r) A7, utgitt 14. mai 1997[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Valtio palkitsee / Staten belönar, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ a b c d e f g h i j k Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2021[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ «MARTTI AHTISAARI», besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Kahden presidenttikauden kunnia / Två presidentperioders heder, side(r) 19[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ a b c Kuka kukin on 2015, side(r) 32[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ В. Воронін, «Державні нагороДи України: Дипломатичний вимір», samling Vernadsky National Library of Ukraine, side(r) 1073, ISSN 2707-7683[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Finlandiya Cumhurbaşkanı Ahtisaari'ye Verilen "Devlet Nişanı" Töreninde Yaptıkları Konuşma», besøkt 2. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ Australian honours system, Australian Honours-ID 1042965[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ BOE ID BOE-A-1999-2504[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D1, utgitt 6. desember 1975[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 21, utgitt 6. desember 1983[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 356[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ vapaudenristinritarikunta.fi, besøkt 12. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ Helsingin Sanomat, side(r) A4, utgitt 22. februar 1995[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ president.al, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ Boletín Oficial de la República Argentina, side(r) 2, utgitt 2. september 1997[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ www.antaranews.com, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  43. ^ Finlands Statskalender, side(r) 82, utgitt 2023[Hentet fra Wikidata]
  44. ^ Helsingin Sanomat, side(r) D10, utgitt 6. desember 1994[Hentet fra Wikidata]
  45. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 (en undersøkelse publisert av Suomen Sukututkimusliitto, den finske slektsforskerforeningen) genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  46. ^ Autio, Veli-Matti & Pulli, Heljä, "Presidentti Martti Ahtisaaren esivanhemmat" i Suomen Sukututkimusseuran vuosikirja 1999 genealogia Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine.
  47. ^ Nobelkomiteens presentasjon
  48. ^ Den offisielle begrunnelsen fra den sørafrikanske presidenten Arkivert 19. juli 2010 hos Wayback Machine.
  49. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  50. ^ «Curriculum vitae» Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine., Crisis Management Initiative.
  51. ^ "Aktuelt" på NRK2 1.12.15

Eksterne lenker

rediger