Mathilde Schjøtt
Mathilde Schjøtt (1844–1926) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.
| Mathilde Schjøtt | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Fredrikke Schjøtt Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum | |||
| Født | Mathilde Dunker 19. feb. 1844[1]  Christiania | ||
| Død | 13. jan. 1926[2] (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, biograf | ||
| Ektefelle | Peter Olrog Schjøtt (1867–ukjent)[3] | ||
| Far | Bernhard Dunker | ||
| Barn | Sofie Schjøtt Mathilde Schjøtt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Familie
redigerHun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[4]
Utdanning og yrke
redigerHun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.
Forfatterskap
redigerHun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».
Kvinnesaksforkjemper
redigerHun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[5] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[6]
I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]
Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]
Bibliografi
rediger- Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
- Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
- Tilsidst novellette, 1887
- Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
- Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
- Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978
Referanser
rediger- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, utgitt 14. januar 1926[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
- ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
- ^ (no) «Mathilde Schjøtt» i Store norske leksikon
- ^ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902.
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
Kilder
rediger- Hvem da? Notis i Aftenposten Kultur 16. oktober 2009 side 14
Litteratur
rediger- Sanstøl, Jorunn: En fin dame og en fin kvinne. Mathilde Schjøtt-litterat og kvinnesakspionér[død lenke]. I Byminner nr.2-2010, s.16-23