Mendesantilope
Mendesantilope (Addax nasomaculatus) er en mellomstor monotypisk art i gruppen hesteantiloper (Hippotragini), der den inngår som eneste nålevende art i slekten Addax. Videre inngår arten videre i gruppen med hesteantiloper (Hippotragini) i oksefamilien (Bovidae). Arten er kritisk truet av utryddelse.[1]
| Mendesantilope | |||
|---|---|---|---|
 Mendesantilope i sommerpels
| |||
| Nomenklatur | |||
| Addax nasomaculatus Laurillard, 1841 | |||
| Populærnavn | |||
| mendesantilope, addaxantilope, skruhornantilope, addax | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Tribus | Hesteantiloper | ||
| Slekt | Addax (monotypisk) | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR —
Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, ørken med sparsom vegetasjon | ||
| Utbredelse: | Afrika (Sahara) | ||
.png) Grønn = naturlig Rød = reintrodusert | |||
Mendesantilopene er mellomstore og bærer lange bakovervendte lyreformede skruhorn. Som andre hesteantiloper har arten karakteristiske ansiktsmarkeringer, men de er ikke spesielt kontraststerke.
Biologi
rediger
_adult_male_and_juvenile.jpg)
Mendesantilope er en mellomstor grasetende art med karakteristiske lange skruhorn, som kan bli opp mot 109 cm lange. Arten blir normalt cirka 95–115 cm i skulderhøyde og voksne individer veier typisk 60–125 kg, hvorav bukkenes vekt til omkring 100–125 kg og hunnenes omkring 60–90 kg. Bukkenes horn måler normalt 60–109 cm, mens hunnenes typisk måler 55–80 cm.[2]
Pelsen er kort og blank. Sommerpelsen er off-white til blakk gråhvit, mens vinterpelsen er mørkere grålig brun. På framhalsen har den lang ragg, som vokser fra halsgropen og nedover til frambrystet. Om vinteren blir pelsen på halsen ragget og dyra får antydning til man langs nakken, men sommerpelsen mangler man.[2]
Mendesantilopene lever i blandede grupper på 2–20 individer, ledet av en eldre bukk. Hierarkiet innad i gruppene synes å være aldersbetinget. De beiter på ulike sorter av gress, urter, løv og små busker i Sahara. De får i seg det vannet de trenger gjennom kosten de eter, og drikker svært sjelden vann. Dyra er mest aktive fra skumringen og gjennom natta fram mot daggry. Arten er nomadisk og vandrer mer eller mindre konstant i den aktive delen av døgnet, på leting etter mat. For å beskytte seg mot sterk vind og sol graver arten ut ei «seng» i sanden med framlemmene, der de kan hvile seg på dagtid.[2]
Arten er naturlig utbredt i Tsjad, Mauritania og Niger, mens den er regionalt utryddet i Algerie, Egypt, Libya og Sudan. Den er imidlertid reintrodusert til Marokko og Tunisia.[2] I 2016 regnet man kun med cirka 500 viltlevende individer i artens naturlige utbredelse, men i tillegg kom cirka 1 700 individer i fangenskap.[2]
Inndeling
redigerInndelingen følger Bovids of the World.[2] Beskrivelser i parentes er kun forklarende.
- Bovidae, kvegfamilien
- Bovinae
- Antilopinae
- Hippotragini, hesteantiloper
- Hippotragus, (sabelantiloper)
- Oryx, oryxantiloper
- Addax,
- A. nasomaculatus, mendesantilope (addaxantilope)
- Hippotragini, hesteantiloper
Referanser
rediger- ^ a b IUCN SSC Antelope Specialist Group. 2016. Addax nasomaculatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T512A50180603. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T512A50180603.en. Accessed on 12 January 2025.
- ^ a b c d e f Castelló, José R. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - s. 494–495. ISBN 9781400880652
Eksterne lenker
rediger- (en) Mendesantilope i Encyclopedia of Life
- (en) Mendesantilope i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Mendesantilope hos ITIS
- (en) Mendesantilope hos NCBI
- (en) Kategori:Addax nasomaculatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Addax nasomaculatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Addax nasomaculatus – detaljert informasjon på Wikispecies
