Wikipedia

Musikkverk av Wolfgang Amadeus Mozart

Wikimedia-listeartikkel

Wolfgang Amadeus Mozart var produktiv og skrev i mange sjangre. De mest kjente verkene hans er skrevet innen opera, pianokonserter og sonater, symfoni, og strykekvartetter og strykekvintetter. Mozart skrev i tillegg mange soloverk for piano, andre former for kammermusikk, messer og annen kirkemusikk, flere danser, divertimenti, og andre former for lett underholdningsmusikk ut fra datidens begreper.

Katalogisering

rediger
  • Forkortelsen "K." eller "KV" viser til «Köchel-Verzeichnis», som er en mer eller mindre kronologisk katalog over Mozarts verker bygget opp av Ludwig von Köchel. Merk at katalogen har blitt endret flere ganger, noe som har ført til at flere verk har fått samme KV-nummer.
  • Mozarts komposisjoner i listen under er sortert tematisk, altså etter hvilken type komposisjon det er. Ikke alle tematiske grupper av Mozarts verker har fått et generelt akseptert nummer. Köchel nummererte for eksempel bare symfoniene (1 til 41), pianokonsertene (1 til 27, uten å ta med noen tidlige transkripsjoner av Mozart) og et par andre grupper. Det meste av kammermusikken og vokalmusikken hans har ingen slik nummerering (eller i det minste ikke en akseptert en).
  • Relativt få av Mozarts komposisjoner har opusnummer, siden mange av komposisjonene ikke ble publiserte mens han levde, så opusnumrene er ganske upraktiske å benytte for komposisjonene hans.

Symfonier

rediger

Mozart skrev symfonier over en periode på 24 år, fra 1764 til 1788. Ifølge nyere forsking skrev ikke bare Mozart de 41 symfoniene en ofte ser i tradisjonelle katalogutgaver, men opp mot 68 komplette verk.[trenger referanse] Den originale nummereringen har fått stå uendret, slik at den siste kjente symfonien hans likevel heter «Nr. 41». Enkelte av symfoniene (K. 297, 385, 550) ble endret av komponisten etter de første versjonene.

Barnesymfonier (1764–1771)

rediger

Det er flere nummererte symfonier fra Mozarts tidlige barndom:

Det er i tillegg flere unummererte symfonier fra denne perioden:

  • Symfoni i F-dur, K. Anh. 223 (19a)
  • Symfoni i G-dur, "Old Lambach", K. Anh. 221 (45a)
  • Symfoni i F-dur, K. 76 (42a)
  • Symfoni i H-dur, K. Anh. 214 (45b)
  • Symfoni i D-dur, K. 81 (73l)
  • Symfoni i D-dur, K. 97 (73m)
  • Symfoni i D-dur, K. 95 (73n)
  • Symfoni i H-dur, K. Anh. 216 (C11.03)
  • Symfoni i C-dur, K. 96

Symfonier fra Salzburg-tiden (1771–1781)

rediger

Disse symfoniene blir stundom underkatagoriserte som «Tidlig» (1771–1773) og «Sen» (1773–1775), og stundom som «Germanske» (med menuett) eller «Italienske» (uten menuett). Ingen av disse ble publiserte mens Mozart levde.

Sjølv om de ikke blir regnet som «symfonier» blir de tre Divertimenti K. 136–138, i 3-satsa italienske overturestil stundom regnet med blant Salzburg-symfoniene.

Senere symfonier (1781–1791)

rediger

De tre siste symfoniene ble skrevet i løpet av tre måneder i 1788. Det er trolig at han håpet å få publisere disse tre verkene sammen som ett enkelt opus, men de ble ikke publiserte før etter hans død. En eller to av dem kan ha blitt fremført i Leipzig i 1789.

Solokonserter

rediger

Pianokonserter

rediger

Utdypende artikkel: Pianokonserter av Wolfgang Amadeus Mozart

Mozarts solokonserter for piano og orkester er nummerert fra 1 til 27. De første fire nummererte konsertene er tidlige verk. Satsene i disse konsertene er arrangement av klaversonater av forskjellige samtidige komponister (Raupach, Honauer, Schobert, Eckart, C. P. E. Bach). Solokonsertene 7 og 10 er komposisjoner for tre og to piano. De 21 andre er originale komposisjoner for piano og orkester. Av disse ble femten skrevet i årene 1782 til 1786, mens han de siste fem årene bare skrev to pianokonserter.

Fiolinkonserter

rediger

Mozarts fem fiolinkonserter ble skrevet i Salzburg rundt 1775. De er kjent for de vakre melodiene og kunstferdige bruk av uttrykksfulle og tekniske karakteristikker for instrumentet, men Mozart gikk trolig aldri gjennom alle mulighetene man har på fiolin, slik som andre etter ham gjorde (eksempelvis Beethoven og Brahms).

Mozart skrev også en adagio og to rondoer for fiolin og orkester.

I tillegg finnes det to verk som er tvilsomt tilskrevet Mozart.

  • Fiolinkonsert i Ess-dur , K. 268 (1780) (tilskrevet Johann Friedrich Eck)[1]
  • Fiolinkonsert i D-dur, "Kolb", K. 271a ("No. 7") (1777)

Hornkonserter

rediger

Mozarts fire hornkonserter er av de mest spilte hornkonsertene som finnes. De ble skrevet for Mozarts gode venn, Joseph Leutgeb. Konsertene (særlig den fjerde) ble skrevet for at solisten virkelig skulle få slå seg løs på instrumentet og vise hvor flink han var.

Hornkonsertene kjennetegnes av en elegant og humoristisk dialog mellom solisten og orkesteret.

Konserter for blåseinstrument

rediger

Concertante-symfonier

rediger
 
K. 364 (3. sats, Presto)
Sinfonia concertante for fiolin, bratsj og orkester
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.
  • Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester K. 364 i Ess-dur (1779)
  • Sinfonia Concertante for obo, klarinett, horn og fagott K. 297b i Ess-dur Anh. 9 og senere Anh. C 14.01 (1778)

Andre

rediger

Pianomusikk

rediger

Mozarts tidligere komposisjoner var pianosonater og andre pianostykker, siden det var på dette instrumentet han fikk sin første musikalske opplæring. Nesten alt han skrev for piano var ment for ham selv (eller søsteren, som også var flink på piano). Eksempler på de tidligste verkene hans finnes i Nannerl's Music Book. Mellom 1782 og 1786 skrev han 20 verk for solopiano (blant annet sonater, variasjoner, fantasier, suiter, fuger, rondo) og verk for fire hender eller to piano.

Verk for solopiano

rediger

Utdypende artikkel: Verk for solopiano av Wolfgang Amadeus Mozart

Pianoduetter

rediger

Piano for fire hender

rediger

To piano

rediger

Kammermusikk

rediger

Fiolinmusikk

rediger

Han skrev også for piano og fiolin. Merk rekkefølgen instrumentene er nevnt i, for hovedsakelig er dette klaverdominerte sonater der fiolinen er mer et akkompagnement. I senere år fikk fiolinen en viktigere rolle.

Fiolinsonater fra barndommen (1763–66)

rediger
  • Fiolinsonater KV 6–9
    • Sonate i C for klaver og fiolin, K. 6
    • Sonate i D for klaver og fiolin, K. 7
    • Sonate i H for klaver og fiolin, K. 8
    • Sonate i G for klaver og fiolin, K. 9
  • Fiolinsonater, KV 10–15
    • Sonate i H for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 10
    • Sonate i G for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 11
    • Sonate i A for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 12
    • Sonate i F for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 13
    • Sonate i C for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 14
    • Sonate i H for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 15
  • Fiolinsonater, KV 26–31
    • Sonate i Ess for klaver og fiolin, K. 26
    • Sonate i G for klaver og fiolin, K. 27
    • Sonate i C for klaver og fiolin, K. 28
    • Sonate i D for klaver og fiolin, K. 29
    • Sonate i F for klaver og fiolin, K. 30
    • Sonate i H for klaver og fiolin, K. 31

Senere fiolinsonater (1778–88)

rediger

Variasjoner for fiolin og piano

rediger

Strykerduetter og trioer

rediger

Strykekvartetter

rediger
Denne syklusen, i tre satser, blir regnet som forgjengere for de senere strykekvartettene
  • Strykekvartett nr. 2 i D-dur, K. 155/134a (1772)
  • Strykekvartett nr. 3 i G-dur, K. 156/134b (1772)
  • Strykekvartett nr. 4 i C-dur, K. 157 (1772–73)
  • Strykekvartett nr. 5 i F-dur, K. 158 (1772–73)
  • Strykekvartett nr. 6 i H-dur, K. 159 (1773)
  • Strykekvartett nr. 7 i Ess-dur, K. 160/159a (1773)
Stilmessig mye mer utviklet. Man tror at Mozart i Wien hørte op. 17 og op. 20 av Joseph Haydn, og at dette gjorde dypt inntrykk på ham.
  • Strykekvartett nr. 8 i F-dur, K. 168 (1773)
  • Strykekvartett nr. 9 i A-dur, K. 169 (1773)
  • Strykekvartett nr. 10 i C-dur, K. 170 (1773)
  • Strykekvartett nr. 11 i Ess-dur, K. 171 (1773)
  • Strykekvartett nr. 12 i H-dur, K. 172 (1773)
  • Strykekvartett nr. 13 i D-moll, K. 173 (1773)
Mozart gikk tilbake til kvartetten tidlig i 1780-årene, etter at han hadde flyttet til Wien, møtt Haydn og utviklet et vennskap med den eldre komponisten. Haydn hadde nettopp publisert Seks kvartetter Opus 33, som man tror trakk Mozart i samme retning. Disse kvartettene blir ofte regnet som et høydepunkt i sjangeren.
Dette verket ble publisert av, eventuelt dedisert til Franz Anton Hoffmeister, i tillegg til de prøyssiske kvartetter. Mozarts siste tre kvartetter var dedisert til kongen av Preussen Fredrik Vilhelm II.

Strykekvintetter

rediger

Strykekvinttetene (K. 174, 406, 515, 516, 593, 614), for to fioliner, to bratsjer og cello. Charles Rosen skrev at «generelt blir de største Mozarts største øyeblikk innen kammermusikk regnet for å være strykekvintettene med to bratsjer»[2]

Pianotrioer

rediger
  • Divertimento à 3 i H for piano, fiolin og fiolincello, K. 254
  • Trio (Sonate) i G for piano, fiolin og fiolincello, K. 496
  • Trio i H for piano, fiolin og fiolincello, K. 502
  • Trio i E for piano, fiolin og fiolincello, K. 542
  • Trio i C for piano, fiolin og fiolincello, K. 548
  • Trio i G for piano, fiolin og fiolincello, K. 564

Annen kammermusikk

rediger

Serenader, divertimenti og annen instrumentalmusikk

rediger

Produksjonen av instrumentalmusikk omfatter flere Divertimenti, notturni, serenader, cassations, marsjer og danser, i tillegg til symfoniene. Mozarts produksjon for orkester er skrevet for strykeorkester (som den tidlige Divertimenti K. 136–138), samt for blåseinstrument og varierte kombinasjoner mellom de to.

Serenader

rediger

Divertimenti

rediger
  • Galimathias Musicum (Quodlibet), K. 32 (1766)
  • Cassation i G, K. 63 (1769)
  • Cassation i H, K. 99 (1769)
  • Divertimento i Ess, K. 113 (1771)
  • Divertimento i D, K. 131 (1772)
  • Divertimenti, K. 136–138 (1772)
  • Divertimento i D, K. 205 (1773)
  • Divertimento i F, «Lodron», K. 247 (1776)
  • Divertimento i D, K. 251 (1776)
  • Divertimento i H, «Lodron», K. 287 (1777)
  • Divertimento i D, K. 334 (1779–80)
  • 25 Pieces (five divertimenti) for three basset horns, K. 439b (K. Anh. 229)
  • Divertimento for two horns og Strykes, «A Musical Joke», (Ein Musikalischer Spaß), K. 522

Marsjer

rediger
  • Marsj i D-dur, K. 62 (introduksjon til K. 100 serenade, også benytte i Mitridate, re di Ponto)
  • Marsj i D-dur, K. 189 (trolig åpningen/avslutningen til K. 185 Serenade)
  • Marsj i C-dur, K. 214
  • Marsj i D-dur, K. 215 (for å åpne og/eller avslutte Serenade, K. 204)
  • Marsj i D-dur, K. 237 (for å åpne og/eller avslutte Serenade, K. 203)
  • Marsj i F-dur, K. 248 (til bruk sammen med Divertimento, K. 247)
  • Marsj i D-dur, K. 249 (for å åpne og/eller avslutte Serenade, «Haffner», K. 250)
  • Marsj i D-dur, K. 290
  • Marsj i D-dur, K. 335, nr. 1 (trolig for å åpne Serenade, «Posthorn», K. 320)
  • Marsj i D-dur, K. 335, nr. 2 (trolig for å avslutte Serenade, «Posthorn», K. 320)
  • Marsj i C-dur, K. 408, nr. 1
  • Marsj i D-dur, K. 408, nr. 2
  • Marsj i C-dur, K. 408, nr. 3
  • Marsj i D-dur, K. 445 (til bruk sammen med Divertimento, K. 334)

Danser

rediger

Utdypende artikkel: Mozart og dans

Mozart skrev mange danser for orkester, blant annet sjangrene minuetto (mer enn 100), Kontradans og allemande (eller Teitsch, eller Laendler, eller tyske danser).

Mozarts produksjon menuetter følger generelt sett Haydns eksempel, der den dansens langsomme karakter ble fulgt. Allemandene (56 i alt mellom 1787 og 1791) ble hovedsakelig skrevet for dansehallene i Wien. Kontradans-verkene ble hovedsakelig skrevet i Wien.

  • 6 menuetter, K. 61h
  • 7 menuetter, K. 65a/61b
  • 4 kontradanser, K. 101/250a
  • 20 menuetter, K. 103
  • 6 menuetter, K. 104/61e
  • 6 menuetter, K. 105/61f
  • Menuett i Ess, K. 122
  • Kontradans i H, K. 123
  • 6 menuetter, K. 164
  • 16 menuetter, K. 176
  • 4 kontradanser, K. 267/271c
  • Gavotte i H, K. 300
  • 3 menuetter, K. 363
  • 5 menuetter, K. 461
  • 6 kontradanser, K. 462/448b
  • 2 quadrilles, K. 463/448c
  • 6 tyske danser, K. 509
  • Kontradans i D, «Das Donnerwetter», K. 534
  • Kontradans i C, «La Bataille», K. 535
  • 6 tyske danser, K. 536
  • 6 tyske danser, K. 567
  • 12 menuetter, K. 568
  • 6 tyske danser, K. 571
  • 12 menuetter, K. 585
  • 12 tyske danser, K. 586
  • Kontradans i C, «Der Sieg vom Helden Koburg», K. 587
  • 6 menuetter, K. 599
  • 6 tyske danser, K. 600
  • 4 menuetter, K. 601
  • 4 tyske danser, K. 602
  • 2 kontradanser, K. 603
  • 2 menuetter, K. 604
  • 3 tyske danser, K. 605
  • 6 tyske danser, K. 606
  • 5 tyske danser, K. 609
  • Kontradans i G, K. 610

Kirkemusikk

rediger

Mozarts kirkemusikk er hovedsakelig vokal, men det finnes også instrumentale eksempler som Sonata da Chiesa for to fioliner, kontrabass og orgel, komponert mellom 1767 og 1780.

Messer

rediger
  • Messe nr. 1 («Missa brevis») i G-dur, K. 49
  • Messe nr. 2 («Missa brevis») i D-moll, K. 65
  • Messe nr. 3 i C-dur, «Dominicusmesse», K. 66
  • Messe nr. 4 («Missa solemnis») i C-moll, K. 139
  • Messe nr. 5 («Missa brevis») i G-dur, K. 140
  • Messe nr. 6 («Missa brevis») i F-dur, K. 192
  • Messe nr. 7 i C-dur, «Missa i honorem Sanctissimae Trinitatis», K. 167
  • Messe nr. 8 («Missa brevis») i D-dur, K. 194
  • Messe nr. 9 («Missa brevis») i C-dur, «Spatzenmesse», K. 220
  • Messe nr. 10 («Missa brevis») i C-dur, «Credo Mass», K. 257
  • Messe nr. 11 i C-dur, «Spaurmesse» or «Piccolomissa», K. 258
  • Messe nr. 12 («Missa brevis») i C-dur, «Orgelsolo», K. 259
  • Messe nr. 13 («Missa longa») i C-dur, K. 262
  • Messe nr. 14 («Missa brevis») i H-dur, K. 275
  • Messe nr. 15 i C-dur, «Kroning», K. 317
  • Messe nr. 16 («Missa solemnis») i C-dur, «Missa aulica», K. 337
  • Messe nr. 17 i C-moll, «Den store», K. 427
  • Rekviem i D-moll, K. 626 (gjort ferdig av Franz Xaver Süßmayr etter Mozarts død)

Annen kirkemusikk

rediger

Av annen kirkemusikk Mozart skrev kan nevnes:

  • God is Our Refuge, K. 20
  • Scande Coeli Limina i C, K. 34
  • Kyrie i D-moll for sopran, alto, tenor og bass, K. 90

Tre settingar av Marian antiphon Regina coeli:

  • Regina Coeli for sopran, kor og orkester, K. 108
  • Regina Coeli for sopran, kor og orkester, K. 127
  • Regina Coeli for solistar, kor og orkester, K. 276
  • Te Deum, K. 141
  • Exsultate, jubilate, K. 165

To aftansanger:

I tillegg til fire litanier, mange offertorium, salmer, motetter og andre fragment fra messer.

Kirkesonater

rediger
  • Kirkesonate nr. 1 i Ess K. 41h (1772)
  • Kirkesonate nr. 2 i B K. 68 (1772)
  • Kirkesonate nr. 3 i D K. 69 (1772)
  • Kirkesonate nr. 4 i D, K. 144 (1772)
  • Kirkesonate nr. 5 i F, K. 145 (1772)
  • Kirkesonate nr. 6 i B, K. 212 (1775)
  • Kirkesonate nr. 7 i F, K. 241a (1776)
  • Kirkesonate nr. 8 i A, K. 241b (1776)
  • Kirkesonate nr. 9 i G, K. 241 (1776)
  • Kirkesonate nr. 10 i F, K. 244 (1776)
  • Kirkesonate nr. 11 i D, K. 245 (1776)
  • Kirkesonate nr. 12 i C, K. 263 (1776)
  • Kirkesonate nr. 13 i G, K. 274 (1777)
  • Kirkesonate nr. 14 i C, K. 278 (1777)
  • Kirkesonate nr. 15 i C, K. 328 (1779)
  • Kirkesonate nr. 16 i C, K. 329 (1779)
  • Kirkesonate nr. 17 i C, K. 336 (1780)

Orgelmusikk

rediger
  • Fuge i Ess-dur, K. 153 (375f)
  • Fuge i G-moll, K. 154 (385k)
  • Ouverture i C-dur, K. 399 (385i)
  • Fuge i G-moll, K. 401 (375e)
  • Eine kleine Gigue, K. 574
  • Adagio og Allegro i F-moll for mekanisk orgel, K. 594 (1790)
  • Fantasia i F-moll for mekanisk orgel, K. 608 (1791)
  • Andante i F for lite mekanisk orgel, K. 616 (1791)

Operaer

rediger

Utdypende artikkel: Operaer av Wolfgang Amadeus Mozart

Konsertarier, sanger og kanoner

rediger

Utdypende artikkel: Konserterier, sanger og kanoner av Wolfgang Amadeus Mozart

Referanser

rediger
  1. ^ King, Alec Hyatt (1973). «Some Aspects of Recent Mozart Research». Journal of the Royal Musical Association. 100 (1): 9–10. OCLC 478409660. doi:10.1093/jrma/100.1.1. 
  2. ^ Rosen, Charles (1997). The Classical Style: Haydn, Mozart, Beethoven (2nd utg.). New York: W. W. Norton & Company. ISBN 9780393040203. OCLC 35095841. 

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Musikkverk_av_Wolfgang_Amadeus_Mozart&oldid=22034896»