Niels Hertzberg (idrettsmann)
Niels Christian Egede Hertzberg (født 22. desember 1883 i Fredrikshald, død 28. juli 1963) var en norsk offiser som var aktiv idrettsutøver og idrettsleder på begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av oberst Johan Nicolay Hertzberg (født 1832) og barnebarn av prost Niels Hertzberg (født 1759).
| Niels Hertzberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. des. 1883 | ||
| Død | 28. juli 1963[1] (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden[2] | ||
Idrettskarriere
redigerN. C. E. Hertzberg var spiller og leder i norsk fotballs barndom. Han spilte for Akademisk Fodboldklub,[3] gikk senere inn i Lyn og var visepresident i Norges Fotballforbund i 1911 og 1912.[4] I mars 1909 ble han valgt til formann i Oslo Fotballkrets, men trakk seg allerede i juni etter en disputt om serieavviklingen.[5] Hertzberg var pådriver for å innføre bandysporten til Norge, og i 1911 ble han utnevnt som leder av fotballforbundets nyopprettede komité som skulle administrere idretten.[6] Komiteen organiserte norsk bandy fra 1911 til Norges Bandyforbund ble etablert i 1920. Som bandyspiller representerte han Kristiania Hockeyklub og Ready. Han ble norgesmester for Ready i 1919, 1920 og 1925. Han dømte NM-finalene i 1916 og 1928.[7]
Militær karriere
redigerHertzberg tok eksamen artium i 1901, krigsskolens øverste avdeling i 1904 og militær høiskoleeksamen i 1906.[8] Han ble premierløitnant i 1904 og kaptein i 1918.[9] Han tjenestegjorde fra 1911 i andre hjulrytterkompani og ble kompanisjef i 1919. Han virket dessuten som gymnastikklærer ved Frogner skole i Oslo fra 1907.[8]
Ved krigsutbruddet i 1940 var Hertzberg major i Opland dragonregiment. Han ble mobilisert og fungerte som stabssjef i oberst Thor Dahls styrker inntil kapitulasjonen 29. april.[10] Etter krigen var han tilknyttet forsvarets krigshistoriske avdeling. Hertzberg skrev to bind av verket Krigen i Norge 1940.
Bibliografi
rediger- Niels Hertzberg (1960). Krigen i Norge 1940. Operasjonene på Ringerike og Hadeland. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
- Niels Hertzberg (1962). Krigen i Norge 1940. Operasjonene i Ådal og Valdres. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Referanser
rediger- ^ Aftenposten, urn.nb.no, type referanse dødsannonse, utgitt 30. juli 1963[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten, urn.nb.no, utgitt 2. august 1963[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hambro, C.J. (1950). Første studenterår: Ungdomserindringer. Oslo: Gyldendal. s. 186-189.
- ^ Petter Larsen (1977). 75 norske fotballår: Norges Fotballforbund 1902-1977. Oslo. s. 331.
- ^ Peder Chr. Andersen (1933). Oslo Fotballkrets gjennem 25 år. Oslo. s. 43, 45.
- ^ Peder Chr. Andersen (1927). «Hockeysporten under Norges Fotballforbunds ledelse». Norges Fotballforbund gjennem 25 år. Oslo. s. 207.
- ^ Arne Riis, red. (1970). Norges Bandyforbund 1920-1970. Oslo: Grøndahl & Søn.
- ^ a b Bj. Barth, red. (1930). Norges militære embetsmenn 1929. Oslo: A. M. Hanches forlag. s. 242.
- ^ Nils Hertzberg (1932). Familien Hertzberg. Dens oprinnelse og slektshistorie. Oslo. s. 54.
- ^ Magnar Saltnes (1998). Akershus infanteriregiment nr 4: 1628-1995. Oslo: Elanders forlag. s. 150-151, 164.