Wikipedia

Nike (mytologi)

gresk gudinne

Nike (gresk: Νίκη, «Seier») er i henhold til gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren på alle felt, herunder også kunst , musikk, friidrett og krig.[2] Hun ble ofte framstilt i antikkens greske kunst som «Den bevingede seiersgudinnen» i flyvende positur,[3] men hun er også framstilt uten vinger[4] når hun ble framstilt som attributt for en annen guddom, eksempelvis Athene.[5]

Nike
Nike fra Paionios, ca. 400-tallet f.Kr.[1]
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΝίκη, «Seier»
ForeldrePallas og Styx
SøskenKratos, Bia, og Zelos
AspektGylne sandaler, vinger, kranser
BostedOlympos
SymbolerSeier, vinne
TeksterHomer, Hesiod
I andre mytologierVictoria(romersk mytologi)

I gresk litteratur beskrives Nike som både som en egenskap og som ledsager til gudene Zevs og Athene.[6] Nike fikk denne ærede rollen ved siden av Zevs under Titanomakhien, den store krigen mellom gudene, hvor hun var en av de første gudene som tilbød sin troskap til Zevs.[7] I Athen ble Nike sett på som en tjener for Athene, så vel som et attributt for henne på grunn av den framtredende statusen Athena hadde som byens skytsgudinne. Sammensmeltingen av de to gudinnene i Athen har bidratt til tvetydigheten rundt Nikes opprinnelse. Det er uklart om hun stammer fra et karaktertrekk av den greske gudinnen Athene eller alltid har eksistert som en uavhengig guddom.[8] Opprinnelseshistorien hennes i gresk mytologi er også noe tvetydig, med teogonien som hevder at Nike som datter av titanen Pallas og Styx (som representerer vann),[9][10][11] mens De homeriske hymnene beskriver krigsguden Ares som Nikes far.[12]

Den tilsvarende gudinnen i romersk mytologi er Victoria. Nike og hennes søsken, Kratos (styrke), Bia (kraft), og Zelos (iver).[9] var nære følgesvenner av Zevs, den fremste guden i den greske gudeverden. I henhold til klassiske (senere) myter, førte Styx dem til Zevs da guden samlet allierte i krigen mot titanene, de opphavelige gudene. Nike tok funksjonen som guddommelig vognkusk, en rolle som hun ofte ble portrettert som i klassisk gresk kunst. Nike fløy over slagmarkene og belønnet seierherrene med ære og berømmelse.

Etymologi

rediger
 
Antikk gresk skulpturrelieff i Efesos som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskransen.

Navnet Nike stammer fra det greske substantivet νίκη, níkē, som betyr «seier», «overhånd [i kamp eller konkurranse]». Ordet er av usikker opprinnelse,[13] sannsynligvis knyttet til gammelgresk: νεῖκος neîkos. «strid», og verbet νεῖκειν neîkein, «å krangle»; til syvende og sist også av usikker, muligens førgresk, etymologi.[14] Lingvisten R.S.P. Beekes finner ordet ikke relatert til urindoeuropeisk *ni-h₃kʷo- og ser ingen sterke bevis for det foreslåtte forholdet til νεῖκος og den litauiske ap-ni̇̀kti, «å angripe».[13] På den doriske greske dialekten ble navnet alternativt stavet som Νίκα, Níka. Ordet ga flere sammensetninger i antikkens gresk, herunder navnet Νικηφόρος, Nikephoros, «bære bort seier» og, gjennom verbet νικάω nikáo, «å vinne», ga det epitetet νικάτωρ. nikator, «seier».[13]

Opprinnelsen til Nike

rediger
 
Bevingete Nike som bærer en tymiaterion, en form for redskap for å brenne røkelse. Avbildet som rødfigur på lekythos, ca.. 490 f.Kr.

Nike og Athene er begge assosiert med seier, noe som har resultert i faglig diskusjon om opprinnelsen til Nike.[15] Ifølge en artikkel av Harrison (som sitert i Sikes, 1895) var Nike en gang en fasett av den greske gudinnen Athene, som var sammensatt av Boulaia (godt råd), Ergane (dyktig håndverk) og Nike (seier). Ifølge denne teorien brøt Nike til slutt fra Athene for å danne sin egen distinkte personlighet. Baudrillart, i en annen artikkel (som sitert i Sikes, 1895), deler en lignende oppfatning om at Nike en gang var en del av Athene og ble atskilt fra henne en gang på 400-tallet f.Kr. Han mener imidlertid at Athene Nike-personligheten fortsatte å eksistere sammen med den distinkte Nike-personligheten.[16] I motsetning til Harrison og Baudrillarts synspunkter, mente E.E. Sikes at Nike alltid hadde vært og var en distinkt personlighet fra Athene.[16] Ifølge Sikes eksisterte Nike som en uavhengig guddom fra Athene ettersom Nike representerte seier i musikalske, atletiske og militære konkurranser og Athenes autoritet var begrenset til kun militære seire.[16] Sikes postulerer at teorien om at Nike først stammet fra Athene oppsto fra forvirringen av de to gudinnene i Athen der Athene Nike og Nike eksisterte ved siden av hverandre.[16]

I gresk mytologi har Nike, personifiseringen av seier, to mulige fortellinger om opprinnelsen. Ifølge Hesiods Theogonien: «Så fikk Okeanos-fatteren Styx dele leie med Pallas. Slik fikk hun Streben og Seier, gudinnen med deilige ankler.»[17] Denne avstamningen er også støttet av forfatteren av Bibliotheca der «...Nice, Cratos, Zelos og Bia» er beskrevet som barna til titanen Pallas og Styx.[18] I en annen kilde, Homerisk hymne 8, er Ares krigsguden framstilt som «...faren til krigerske Seier.»[19]

I kunsten

rediger

Nike er også sett med vinger i de fleste statuer og malerier. De fleste bevingede guddommer i den greske gudeverden hadde kastet av seg sine vinger ved klassisk tid. Nike var gudinne som representerte styrke, hastighet og seier. Hun var nært tilknyttet Athene, og det er antatt at det var hun som sto i Athenes utstrakte hånd på den berømte statuen av Athene som var plassert i Athens Parthenon.[20] Nike er av de mest vanlige figurer som er portrettert på greske mynter, hvilket også sier noe om gresk selvbevissthet i antikken.[21]

Navn som er avledet fra Nike er blant annet: Nicholas, Nicola, Nick, Nicolai, Nikolai, Nicolae, Nils, Klaas, Nicole, Ike, Niki, Nikita, Nika, Niketas, og Nico.[22]

Bilder

rediger
  • Nike i kunsten
  •  
    Nike mellom ungdommer, amfora fra Rhodes ca. 550-520 f.Kr.
  •  
    Nike kroner en idrettsmann på amfora, 470-460 f.Kr.
  •  
    Nike med bolle og kithara, rødfigur lekythos, 460 f.Kr., Blanton Museum of Art.
  •  
    Nike forbereder seierspremien ca. 450 f.Kr.
  •  
    Nike kronet en ung dramatiker, ca. 400-380 f.Kr.
  •  
    Nike fra Epidauros, statuett i Athens nasjonale arkeologiske museum, ca. 380 f.Kr.
  •  
    Nike kroner en ung idrettsutøver ca. 370 f.Kr.
  •  
    Nike-statue fra Pergamon.
  •  
    Nike fra Samothrake, Louvre.
  •  
    Statuett av Nike fra Mysia, Lyon.
  •  
    Hode av Nike, 100-tallet e.Kr., Athen.
  •  
    Nike-søyle i Las Incantadas.
  •  
    Seier, Janus, Kronos og Gaia, av Giulio Romano.
  •  
    Nike kroner helten, utendørskulptur i Berlin.
  •  
    Statue av Nike i Linderhof Slott i Tyskland.

Merk: Billedtekst dukker fram ved å føre musemarkøren over bildene, klikk for større utsnitt.

Referanser

rediger
  1. ^ Paionios av Mende. Nike of Olympia, ca. 425-420 f.Kr. Statue av marmor fra Paros av Nike, 2,115 m men nådde en gang en høyde på 10,92 m. Olympias arkeologiske museum, Olympia, Hellas. Foto av Carole Raddato, 23. april 2014
  2. ^ Bakkhylides: Epinicians, Ode 11 For Alexidamus of Metapontion Boys' Wrestling at Delphi. Oversatt til engelsk av Diane Arnson Svarlien (1991). Perseus.org.
  3. ^ Neer, Richard (2010): The Emergence of the Classical Style in Greek Sculpture. University of Chicago Press, ISBN 9780226570655; s. 135-137.
  4. ^ Pausanias: Description of Greece. Oversatt til engelsk av W.H.S. Jones, Litt.D., og H.A. Ormerod. Cambridge MA: Harvard University Press, (1918). Attica kapittel 22, seksjon 4.
  5. ^ Suidas: The Suda on Line: Byzantine Lexicography. Oversatt til engelsk av Whitehead, David, et al. (2014).
  6. ^ Sikes, E.E. (1895): «Nike and Athena Nike», The Classical Review. 9 (5). ISSN 0009-840X; s. 280-283.
  7. ^ Hesiod (1999): Theogony and Works and Days. Oversatt til engelsk av M.L. West. Oxford: Oxford University Press, (1999). Oxford University Press. ISBN 0-19-283941-1. OCLC 41962734; s. 14. Finnes også i norsk oversettelse.
  8. ^ Sikes (1895), s. 280-282.
  9. ^ a b «Goddess Nike - Who is Nike? The Winged Goddess of Victory». Goddessnike.com
  10. ^ «Styx is the goddess of the underworld river Styx (water is not Nike's mother)». Theoi.com
  11. ^ Hesiod: Theogony and Works and Days, s. 13-15.
  12. ^ [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0013.tlg008.perseus-eng1:1. Homeric Hymn 8 to Ares. Oversatt til engelsk av Hugh G. Evelyn-White, red. Cambridge: Harvard University Press, (1914). Perseus.org
  13. ^ a b c Beekes, R.S.P. (2009): Etymological Dictionary of Greek. Brill; s. 1021.
  14. ^ Harper, Douglas: Nike, Online Etymology Dictionary.
  15. ^ Sikes (1895), s. 280-283.
  16. ^ a b c d Sikes (1895), s. 280-283.
  17. ^ Hesoid (norsk utgave), s. 45, 383-384.
  18. ^ Pseudo-Apollodorus (12. juni 2008): The Library of Greek Mythology. Oversatt til engelsk av Robin Hard. New York: Oxford University Press Inc., (1997). ISBN 978-0-19-953632-0; s. 29.
  19. ^ Homeric Hymn 8 to Ares, oversatt til engelsk av Hugh G. Evelyn-White, red. (1914).
  20. ^ «Nike: Greek goddess of victory». Theoi.com
  21. ^ Sayles, Wayne G. (2007): Ancient Coin Collecting II Arkivert 2013-10-03, hos Wayback Machine.. Krause Publications. ISBN 978-0-89689-516-4. s. 149
  22. ^ «Nicholas», Online Etymology Dictonary

Litteratur

rediger
  • Hesoid (2014): Theogonien | Arbeid og dager | Skjoldet, gjendiktet av Aslak Rostad, Gyldendal, ISBN9-788205-446601.

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Nike_(mytologi)&oldid=24911139»