O Jin-u
O Jin-u (chosŏn'gŭl: 오진우, hanja: 吳振宇, romanisering: O Chin-u, revidert romanisering: O Jin-u, født 8. mars 1917 i Nord-Hamgyong, død 25. februar 1995 i Pyongyang) var en nordkoreansk militær og politisk leder.
| O Jin-u | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mars 1917 Pukchong | ||
| Død | 25. feb. 1995 (77 år) Pyongyang | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1937–) Koreas arbeiderparti (1946–) | ||
| Nasjonalitet | Nord-Korea | ||
| Gravlagt | Revolutionary Martyrs’ Cemetery | ||
| Utmerkelser | Helt av Den demokratiske folkerepublikken Korea (1968) Order of Military Merit of the German Democratic Republic (1989)[1] | ||
Lite er kjent om O Jin-u, bortsett fra at han var geriljasoldat under Kim Il-sung, og at han steg i gradene i Den koreanske folkearmé etter proklamasjonen av Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) i 1948. O Jin-u ble dekorert for sin innsats under den påfølgende Koreakrigen, og forble en trofast rådgiver for Kim Il-sung frem til dennes død i 1994. O Jin-u ble utnevnt til generalstabssjef i luftvåpenet i 1958, general i 1963, visemarskalk i 1982 og marskalk i 1990. Han var direktør for Den koreanske folkearmés politiske avdeling 1967–1968 og 1979–1995 samt generalstabssjef 1968–1979.
Han ble medlem av Koreas arbeiderpartis sentralkomité i 1954, politbyrået i 1966,[2] sekretariatet i 1968 og politbyråets stående komité i 1977. Han var Nord-Koreas forsvarsminister 1976–1995. Etter at Kim Jong-il ble formann i Den nasjonale forsvarskommisjon i 1993, erstattet O Jin-u ham som 1. viseformann. O Jin-u bidro trolig til å konsolidere Kim Jong-ils makt i militæret.[3][4]
Han fikk behandling for lungekreft i Paris i 1995, men døde samme år, 77 år gammel.[5] Også hans sønner O Il-hun, O Il-jong og O Il-su har vært høytstående tjenestemenn i det nordkoreanske regimet, men falt i unåde under Kim Jong-uns ledelse.[6]
Referanser
rediger- ^ books.google.com, side(r) 25[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kun, Joseph C. (1967). «North Korea: Between Moscow and Peking». The China Quarterly (på engelsk) (31): 48–58.
- ^ Bridges, Brian (1995). «North Korea after Kim II-Sung». The World Today (på engelsk) (6): 103–107.
- ^ Martin, Bradly K. (2004). Under the Loving Care of the Fatherly Leader: A History of North Korea and the Kim Dynasty (på engelsk). New York: Thomas Dunne. s. 61–62. ISBN 0-312-32221-6.
- ^ WuDunn, Sheryl (26. februar 1995). «O Jin U, the Defense Minister Of North Korea, Is Dead at 77». The New York Times (på engelsk). Besøkt 28. november 2012.
- ^ Yeong Yong-soo og Lee Sung-eun (25. januar 2017). «Jong-un purges three sons of revered O Jin-u». Korea JoongAng Daily (på engelsk). Besøkt 16. januar 2019.