Olaug Piro
Olaug Piro (1884–1925) var en norsk skuespillerinne.
| Olaug Piro | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juni 1884[1] Eidsvoll | ||
| Død | 29. nov. 1925[1] (41 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller | ||
| Ektefelle | Fredrik Rosing Bull (1909–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olaug Piro var datter av lærer Hans Piro og Nicoline Habberstad. Hun ble 23. juni 1909 gift i København med ingeniør og direktør Fredrik Rosing Bull (1882–1925).
Olaug Piro var en tid elev ved Framteatret[2]. I perioden 1905–1909 var hun ansatt ved Nationaltheatret, med unntak av spilleåret 1906–1907, da hun var ved Folketeatret[3]. Hun var også innom Fahlstrøms Theater. I 1914 reiste hun på turné med teaterselskapet Det norske Teatret.
Roller i utvalg
rediger- Hulda i Kjærlighed og Venskab av Peter Egge (Nationaltheatret, 1905)[4]
- Fru Dreissiger i Bæverne av Gerhard Hauptmann (Nationaltheatret, 1906)[5]
- Strygerske fru Klemmensen i Den mystiske Arv av Emma Gad (Falstrøms Theater, 1906)[6]
- Herlofs-Marthe i Anne Pedersdotter av Hans Wiers-Jenssen (Nationaltheatret, 1909)[7]
- Helga i Læraren av Arne Garborg (Det norske Teatret, 1914)[8]
- Hønse-Lovisa i Ungen av Oskar Braaten (Det norske Teatret, 1914)[9]
Kilder
rediger- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 134–135. ISBN 8200056228.
Referanser
rediger- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Festskrift utgitt i anledning gymnasiesamfundet Frams 50 års jubileum : 1881–1931 / Red.: Oddvar Røst, Per Monsen, Arve Sverre Moen. Hamar: Samfundet. 1931. s. 21.
- ^ Fahlstrøm, Alma (1927). To norske skuespilleres liv og de Fahlstrømske teatres historie. Gyldendal. s. 223.
- ^ Morgenbladet 1905.10.17. Norge, Oslo. 1905. s. 2.
- ^ Aftenposten 1906.02.15. Norge, Oslo. 1906. s. 2.
- ^ Morgenbladet 1906.11.04. Norge, Oslo. 1906. s. 2.
- ^ Dagbladet 1909.09.15. Norge, Oslo. 1909. s. 2.
- ^ Nordenfjeldsk Tidende 1914.10.21. Norge, Trøndelag, Levanger. 1914. s. 2.
- ^ Helgelands Blad 1914.09.15. Norge, Nordland, Sandnessjøen. 1914. s. 3.