Ole Larsen Skattebøl

norsk politiker

Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) var en norsk høyesterettsdommer, stortingsmann og partileder i Høyre.

Ole Larsen Skattebøl
Født2. mars 1844[1]Rediger på Wikidata
Ål
Død8. juni 1929[2]Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, dommer Rediger på Wikidata
Embete
BarnMargarete Bonnevie
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund
UtmerkelserRidder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895)[3]

Biografi

rediger

Han vokste opp på fjellgården Skattebøl i Ål i Hallingdal.[4] Han gikk Asker seminar og underviste noen år ved Drammen latinskole. Han tok juridisk embetseksamen etter bare to års universitetsstudier.[5]

Skattebøl var fullmektig hos sorenskriveren i Solør, senere hos sorenskriveren i Hallingdal. Han fikk sakførerbevilling i 1873 og drev egen sakførerforretning på Nesbyen. Fra 1890 til 1899 var han sorenskriver i Hallingdal.[5]

Han var ordfører i Nes 1880–1883 og 1888–1890.[5] Han ble som ordfører og formann i Buskerud amts jernbanekomité en sterk forkjemper for å legge Bergensbanen gjennom Hallingdal.[6]

Skattebøl ble den første formannen i grunnlovsforeningene (høyreforeningene) i Nes og Buskerud, som ble dannet under forfatningsstriden midt i 1880-årene.[7] Fra 1902 til 1905 var han formann i Høyres sentralstyre. Han hadde, ifølge historiker Alf Kaartvedt, «ingen ambisjon om å spille noen ledende rolle og må oppfattes som en inntredende reserve».[8] Samlingspolitikeren Skattebøl brukte vervet til å arbeide for at Høyre skulle ta opp konsulatsaken på sitt program.[5][8]

Han var stortingsmann for Buskerud amt i fire valgperioder: 1877–1882, 1889–1891 og 1895–1897. Han satt de første tre periodene i Stortingets justiskomité og den siste i Stortingets næringskomité nr. 2.[5] Han spilte også en viktig rolle i det store lovarbeidet med sivilprosessen, som medlem av sivilprosesskommisjonen i 16 år.[5]

Skattebøl var skifteforvalter i Kristiania fra 1899 til 1904 og dommer i Høyesterett fra 1904 til han gikk av med pensjon i 1918.[5] Skattebøl tilhørte en «praktisk-realistisk» tradisjon etter Anton Martin Schweigaard, og som høyesterettsdommer uttrykte han en gang sin rettstenkning slik: «Aldri har Høyesterett latt seg tvinge av en lov til å avsi en dom som den selv fant urettferdig».[9]

Han giftet seg i 1877 med Kaja Poppe Rømcke. Han ble far til kvinnesaksforkjemperen Margarete Bonnevie og svigerfar til høyesterettsdommer Thomas Bonnevie.

Referanser

rediger
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 797[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 48[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947», side(r) 266, utgitt 1947[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Breie, Lars (1985). Evjenslekta og Skattebølslekta. s. 165–166. 
  5. ^ a b c d e f g Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte N–Å. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 511. ISBN 82-7235-024-6. 
  6. ^ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 458–460. ISBN 82-990674-0-5. 
  7. ^ Rønningen, John (1981). Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune. s. 355–356. ISBN 82-990674-0-5. 
  8. ^ a b Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 193–195. ISBN 82-02-04990-3. 
  9. ^ Seip, Jens Arup (1964). «Den norske høyesterett som politisk organ». Historisk tidsskrift. 43 (2): 126–127. ISSN 0018-263X. 

Eksterne lenker

rediger