Otte (fra norrønt ótta) er den tid i døgnet da natten begynner å gli over i morgen. Det er et eldre norsk og fellesgermansk ord med en indoeuropeisk stamme og kan spores til sanskrits aktú' (=natt eller mørke). Ordet har ingen kobling til klokkeslaget åtte.[1]

Tidligere var ordet i flittigere bruk. Man kunne si at man «tresket otte» når man stod opp meget tidlig for å treske.

Ordet er ofte knyttet til tidlig gudstjeneste (ottesang), men forekommer også i visse andre sammenhenger. Hun var oppe i otten hver morgen skriver Sigrid Undset i Husfrue (11, 1921).[2]

Referanser

rediger