Pedro Marieluz Garcés
Pedro Marieluz Garcés eller Pedro Marielux (født i februar eller april 1780 i Tarma i Peru, henrettet 23. september 1825 i Callao i Peru) [1] var en katolsk prest som døde som en martyr for skriftemålets hemmelighet.
| Pedro Marieluz Garcés | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1780 Tarma | ||
| Død | 23. sep. 1825 Callao | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Peru | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerPedro Marieluz Garcés stammet fra en velstående familie. Han gikk som 16-årig ung mann i kamillianernes orden, og var i to år i novisiatet. Han ble så gitt anledning til å avlegge ordensløfter, den 10. august 1798 i Convento de la Buenamuerte, kamillianernes hovedkloster i Lima.
Prest
redigerHan ble presteviet 28. juni 1808, og sendt til kamillianerkonventet ved kirken Santa Liberata i Rímac, ett av Limas ytre distrikter.
Under de søramerikanske uavhengighetskriger stod pater Marieluz på rojalistenes side. Etter de chilensk-argentinske ekspedisjonsstyrker under José de San Martín rykket frem mot Lima i juli 1821 sluttet han seg til den spanske visekonge José de la Serna styrker, som hadde sitt hovedkvarter i Cuzco. Også en onkel av pater Pedro var der, som premierløytnant for en av visekongens gardeenheter.
Likesom noen av hans medbrødre ble Pedro Marieluz utnevnt til militærkapellan. Han fulgte med de spanske styrker på forskjellige militærekspedisjoner og vendte i juli 1823 tilbake til Lima, der det var gatekamper og plyndringer forut for de spanske styrkers retrett derfra.
Peru var da blitt delt i to: Kystområdet med Lima og Callao var på den republiksndske regjeringe hender, mens fjellene forble under spansk kontroll. Det var bare ankomsten av storkolumbianske stridskrefter under Simón Bolívar og Antonio Sucre til Lima i september 1824 som fremtvang en militær avgjørelse som skulle ende i de peruanske patrioters endelige seier.
Pater Pedro Marieluz Garcés var da militærkapellan med den spanske kongelige hærfører Ramón Rodils styrker. Under beleiringen av borgen Real Felipe i havnebyen Callao etter slaget ved Ayacucho var det blant noen av soldatene en konspirasjon mot Rodil. Sammensvergelsen ble oppdaget, og Rodil dømte de sammensvorne til døden. De vikk lov til å avlegge skriftemål for fader Marieluz før de ble skutt.
Etter henrettelsene begynte Rodil å lure på om han hadde avdekket hele sammensvergelsens omfange eller om det var flere med i sammensvergelsen som han ikke hadde funnet. Han mente at noen av de dødsdømte kunne ha bekjent noe om dette i sine skriftemål, og han forsøkte derfor under trussel om henrettelse å tvinge fader Marieluz til å røpe for ham hva han var blitt fortalt. Men fader Marieluz forble standhaftig, og ble dermed skutt om kvelden 23. september 1825.
Referanser
rediger- ^ «Religiosos Camilos : Necrologio del Convento de la Buenamuerte (1709 - 2009)» (PDF). Reliosocamilosperu.org. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2014. Besøkt 16. september 2013. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2014. Besøkt 19. april 2016.
Kilder
rediger- "Father Peter Marielux" in The Holiness of the Church in the nineteenth Century
- "A Martyr Priest", Article in the Freeman's Journal, Thursday, 23 May 1912, page 36
- "A Martyr Priest", Article in the Klimore Free Press, 11 July 1912
- "The Story of Father Marielux. Martyr of Sacramental Seal" in the Freeman's Journal, Thursday, 17 December 1925, page 40
Litteratur
rediger- Generalpostulatur der Kamillianer (utg.): Testimoni di Carità della Famiglia Camilliana. Profili biografici. Edizioni Postulazione Generale Religiosi Camilliani, Rom 2007 (italienisch, Auszüge in spanischer Übers. online).
- Virgilio Grandi: El convento de la Buenamuerte. 275 años de presencia de los padres camilos en Lima. Bogotá 1985, S. 125–129 (Werknachweis).
- Ricardo Palma: El secreto de confesión, in: Tradiciones peruanas (Wikisource).