Per Paus
Wikimedia ønsker bilder: Har du et bilde som passer til denne artikkelen? Detaljer om bildeønsket: Nytt fargebilde av maleri. Du kan laste opp bilder til Wikimedia Commons under en fri lisens, som vil gjøre dem tilgjengelige her og på tvers av andre Wikimedia-prosjekter. Hjelp oss med å forbedre artikkelen ved å legge til et bilde! |
Per Christian Cornelius Paus (1910–1986) var en norsk stålgrosserer og jurist.
| Per Paus | |||
|---|---|---|---|
 Stålgrosserer, cand.jur. Per Paus, malt av Kristofer Sinding-Larsen | |||
| Født | 28. apr. 1910 Christiania | ||
| Død | 15. des. 1986 (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, advokat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Hedevig Wedel-Jarlsberg | ||
| Far | Christopher Blom Paus | ||
| Barn | Peder Paus Christopher Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han tilhørte «Skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av stålgrosserer Christopher Blom Paus (1878–1959) og barnebarn av stålgrosserer Ole Paus (1846–1931), som i 1872 grunnla jern- og stålbedriften Ole Paus.
Han ble utdannet cand.jur. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1934 og studerte fransk ved Sorbonne i 1935. Han var ansatt i Appleby-Frodingham Steel Company i England fra 1936, var knyttet til et handelshus i Hamburg fra 1937 og ble i 1939 kompanjong i familiefirmaet Ole Paus, der han senere ble administrerende direktør. Han hadde også en rekke verv, bl.a. som rådsmedlem i Oslo Bymuseum og medlem av styret i Stålgrossistenes Forening.[1]
Han ble gift i 1937 med komtesse Hedevig Wedel-Jarlsberg, datter av hoffsjef og lensgreve Peder Anker Wedel-Jarlsberg og Hermine f. Egeberg; svigermoren var datter av Einar Westye Egeberg. I 1948 overtok de eiendommen Esviken fra svigerforeldrene. Eiendommen ligger ikke langt fra Skaugum, og i svigerfarens levetid var kong kong Haakon og dronning Maud på besøk der en rekke ganger. Per og Hedevig Paus la ned et omfattende arbeid i drift og vedlikehold av eiendommen, bl.a. gjennom uthugging av deler av skogen. Eiendommen ble overtatt av barna Cornelia, Christopher og Peder Paus, som solgte den til Asker kommune i 1999. Hedevig arvet også en betydelig del av møblementet og annet inventar fra Jarlsberg hovedgård.[2]
Per Paus blir nevnt i Radiodokumentaren om Ole Paus, som sa om ham at
Hver gang det kom et skudd på stammen som da ikke var akseptabelt så hugget han greina tvert av – hvis det var sånn barn som han ikke var helt sikker på opphavet til, onkel Per han behandlet familiens familietre omtrent som Stalin behandlet sin samtid, han kvestet det. (…) Jeg har jo ikke levd opp til onkel Pers forventninger, jeg har skuffet hver eneste tror jeg.
Ole Paus[3]
Hans farfar Ole Paus førte fra tidlig på 1900-tallet rettssaker mot personer som ikke tilhørte embetsmannsslekten Paus for å hindre dem i å bruke familienavnet. Det kan virke som Per Paus, som sin far før seg, videreførte familiens iver etter å verne om slektsnavnets eksklusivitet. Per Paus var det uformelle overhodet for familiens stålgrosserergren i visesangerens barndom, etter å ha overtatt familiefirmaet Ole Paus.
Referanser
rediger- ^ Biografi i Næringslivets menn i Norden, 1950, s. 966
- ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg: en norsk grevelig residens. Universitetsforlaget. s. 241. ISBN 8200063240.
- ^ «Sangeren og tingene: Ole Paus». NRK. Besøkt 1. desember 2024.