Per Sigurd Wiik

Per Sigurd Wiik (1922–1994) var en norsk frontkjemper, kontormedarbeider og bokholder, kjent for sin rolle som frontkjemper under andre verdenskrig og som medlem av Rinnanbanden.

Per Sigurd Wiik
Født		8. apr. 1922 Trondheim
Død		6. mars 1994 (71 år)
Beskjeftigelse		Frontkjemper
Parti		Nasjonal Samling
Medlem av		Den norske legion Sonderabteilung Lola

Tidlig liv og bakgrunn

Wiik ble født i Trondheim og vokste opp i Folldal. Han fullførte sin middelskoleutdanning ved Trondheim Katedralskole, hvor han ble uteksaminert i 1939. Høsten 1939 begynte han på Trondheim Handelsgymnasium, hvor han studerte til våren 1941. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i september 1940 og deltok i organisasjonen Hirden, hvor han ble økonomileder for Sør-Trøndelag. Wiik vervet seg til Den Norske Legion i juni 1941 og ble sendt til Gulskogen ved Drammen, hvor han gjennomgikk et kort kurs før han ble sendt til Fallingbüstell i Tyskland for videre utdanning, som varte i omtrent seks måneder.

I januar 1942 reiste Wiik tilbake til Norge og ble innlagt på Aker krigslazarett i Oslo på grunn av en hudtilstand han hadde fått under utdanningen i Fallingbüstell. Etter omtrent seks måneder på sykehuset kom han tilbake til Trondheim og fullførte studiene ved Trondheim Handelsgymnasium våren 1943. I løpet av denne tiden tilbrakte han en del tid hos lege på grunn av sin sykdom og hjalp sin mor i bakeriet hennes.

Involvering med SD og Rinnanbanden

I juli 1943 begynte Per Sigurd Wiik å arbeide for Ivar Grande, en kjent samarbeidspartner med Sicherheitsdienst (SD) og medlem av Rinnanbanden, som var knyttet til den tyske sikkerhetstjenesten Gestapo. Wiik hevdet at han ikke fullt ut var klar over hva dette innebar i starten og mottok en lønn på 400 norske kroner per måned. Hans første oppdrag var å late som om han var flyktning for å vurdere vanskelighetene ved å krysse grensen til Sverige. Gjennom høsten 1943 var han aktiv i idretten med sportsklubben Freidig, som nådde finalen i Norgesmesterskapet, og han hadde en stilling som vaktmann i Jonsvannaveien 46, der han benektet å ha vært til stede under avhør eller tortur. Under ledelsen av Henry Rinnan, som ledet den beryktede spesialavdelingen Sonderabteilung Lola, var Wiik involvert i flere kriminelle aktiviteter, inkludert tvang og vold mot motstandsmenn og sivile. Rinnan var kjent for sine brutale torturmetoder, noe som bidro til at Wiik ble ansett som en av de mest beryktede medlemmene av Rinnanbanden. Til tross for sin tilknytning til disse aktivitetene nektet Wiik for å ha deltatt direkte i tortur eller arrestasjoner utført av Rinnan, men han anerkjente sin tilknytning til Rinnans operasjoner. Etter hvert som krigen skred frem, fikk Wiik jobb som bokholder for N.S. Hjelpeorganisasjon (N.S.H.), en stilling han hadde inntil krigens slutt.

Konflikter med Rinnan

Wiik og Sevaldsen hadde gjensidig aversjon mot Henry Rinnan, men hadde en viss sympati for Ivar Grande. De planla å eliminere Rinnan og delte disse intensjonene med Finn Hoff. Imidlertid ble planen forpurret da Rinnan arresterte Sevaldsen før de fikk gjennomført den. Wiik var i Oslo under Sevaldsens arrestasjon og diskuterte senere den mislykkede attentatplanen med Gemmecke, som rådet til forsiktighet.

Wiik hevder at han ikke deltok i tortur eller politiske forhør på Jonsvannsveien og nektet for å ha bistått Rinnan i noe omfang.

Hendelsen på Dombås 17.mai 1945

Den 17. mai 1945, etter å ha reist fra Rondane, gjennomførte Per Sigurd Wiik og Rolf Sevaldsen, sammen med den tyske underoffiseren Albrecht, et væpnet angrep på en fangeleir på Dombås. Ifølge Wiik hadde de ankommet Dovre tidligere samme dag og deltok i festligheter i en tysk forlegning. Under et omfattende drikkegilde med tyske soldater ble de informert om at frontkjemperen Truls Larsen, en bekjent av dem, kunne bli henrettet når som helst. Bevæpnet med en pistol, en tysk karabin, og en maskinpistol, og iført tyske uniformer, kjørte de til fangeleiren. De overrumplet vaktene, som fikk ordre om å legge seg ned. Det oppsto skuddvekslinger da de kom inn i leiren, noe som resulterte i flere alvorlige skader, ifølge Albrecht. Etter aksjonen returnerte de til Dovre, der de tilbrakte natten i tysk leir. Aksjonen førte til rettslige konsekvenser for Albrecht, mens Wiik og Sevaldsen unnslapp umiddelbart, men ble senere arrestert av hjemmefrontstyrkene. Wiik forklarte at aksjonen var planlagt impulsivt etter en natt med omfattende drikking, og han anerkjente at de ikke fullt ut hadde vurdert konsekvensene av sine handlinger.

Rettsoppgjør og dom

Ved krigens slutt forsøkte Wiik og noen av hans medhjelpere, inkludert Rolf Sevaldsen og Thor Dåe Rogstad, å rømme fra Trondheim med falske pass. De ble imidlertid pågrepet ved Dombås. Etter krigen ble Wiik stilt for retten som en del av landssvikoppgjøret. Han ble opprinnelig dømt til døden, men dommen ble senere omgjort til livsvarig fengsel av Høyesterett, noe han delte med medtiltalte Sigurd Rivrud. Wiik var sentral i flere av torturene som fant sted, og han ble dømt for legemsbeskadigelse, medvirkning til drap og andre alvorlige forbrytelser.

Han sonet sin straff i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir fra 3. august 1947 til 23. april 1954. I løpet av denne tiden ble hans handlinger og de moralske implikasjonene av hans samarbeid med Rinnan grundig undersøkt.

Etterkrigstiden

Etter å ha sonet sin straff, levde Wiik et liv i Norge, men hans fortid som frontkjemper og medlem av Rinnanbanden forble et skambelagt tema. I senere år ga han uttrykk for refleksjon over sine valg og de konsekvenser de hadde hatt, både for seg selv og for andre.

Han døde den 6. mars 1994.

Referanser

Autoritetsdata