Pionerplante er de første plantene som etablerer seg etter skogbrann, flom, jordras, vulkanutbrudd og tilbaketrukne isbreer. De har spesialiserte trekk som gir dem en konkurransefordel under ekstreme forhold.[1] Mange av pionerene i tidlige faser av tilbaketrekning av isbreer har spesialisert seg på å klare seg uten jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring.

Blant pionerene er gjerne lavarter eller alger som kan feste seg som et overtrekk eller en skorpe på for eksempel stein.[1] Også moser, gress og vivipare planter er tidlige pionerplanter.[1] Noen alger og bakterier er i stand til å hente nitrogen fra lufta og lage nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelsene er næring som alle planter er avhengig av. Nitrogenforbindelser som pionerene lager, danner grunnlaget for at andre planter kan etablere seg. De første høyere plantene som etablerer seg, er gjerne også tilpasset forhold med lite nitrogennæring. På røttene til slike planter er det knoller med bakterier som binder nitrogenet i lufta og lager nitrogenforbindelser.

Gråor er et treslag som har knoller med nitrogenforbindende bakterier. Den klarer seg derfor godt på nitrogenfattig jord.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Store norske leksikon (2005-2007). «pionersamfunn». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 12. januar 2025.