Pløyd mark er et musikkalbum fra 2011 med det norske bandet Norsk Råkk. Det var bandets debutalbum.[1][2]

Pløyd mark

Albumet er innspilt i studioet Endless Tinnitus med Ole Vanem som gjestemusiker, og i Cantus Studio med Kristoffer Follestad i tidsrommet 2008–2010.

Sporliste

rediger
  1. «Priapus» (Eriksen/Heimdahl)
  2. «Vis dem hvem du er» (Eriksen)
  3. «Sure oppstøt» (Eriksen/Heimdahl)
  4. «Noen» (Eriksen/Heimdahl)
  5. «Høyt over byen» (Eriksen/Heimdahl)
  6. «Gudene veit» (Eriksen/Lange)
  7. «I deg selv» (Eriksen/Heimdahl)
  8. «Sommerens harmoni» (Eriksen/Kjærnsrød)
  9. «Tidsfordriv» (Eriksen/Heimdahl)
  10. «Kan du føle det?» (Eriksen/Kjærnsrød)
  11. «Jeg husker» (Eriksen/Heimdahl)
  12. «Et skrik» (Eriksen)
  13. «Er du bra nok?» (Eriksen/Heimdahl)
  14. «Blomster av plastikk» (Siste Dagers Helvete)
  15. «KK» (Eriksen/Heimdahl)

Medvirkende

rediger

Norsk Råkk

rediger
  • Christian Heimdahl - vokal, trompet
  • Torstein Eriksen - bass, vokal
  • Erlend Foss - gitar, vokal
  • Jonas Kjærnsrød - trommer, vokal
  • Axel Hjelme - tangenter

Øvrige

rediger
  • Ole Vanem - produsent, mix, cover, fele, harmonika
  • Kristoffer Follestad - innspilling, mix
  • Fridtjof Lindemann - mastering
  • Steinar Thulin - koring, kaospad
  • Harald Lange - vokal

Utgaver

rediger
  • Tonehjulet Kräftpest/Knirckefritt - CD utgitt 2011
  • Tonehjulet Kräftpest/Knirckefritt - LP utgitt 2012

Referanser

rediger
  1. ^ «Musikk fra Norge: Norsk råkk - Pløyd mark (album anm)». Musikk fra Norge. 11. mars 2011. Besøkt 16. november 2024. «Albumet heter "Pløyd mark" og henviser til at bandet vet at de ikke finner opp kruttet på nytt, de vil bare vise at krutt kan brukes på så mange slags vis. På debutalbumet sitt sprenger de 15 kruttlapper av noen låter som er skapt for heftige konsertopplevelser og tankevenkende ettertanke. Tekstene har sine klare røtter i personfokusering på individets motstandstilværelse, slik som er varemerket for pønkebandene. I motsettning til mange pønkeband er tekstene ikke svart/hvite så de slipper inn nyanser av ettertanke og ikke bare rent hat, noe som gjør at man sitter igjen med en sterk følelse av tvil og tro etter å ha hørt igjennom albumet.» 
  2. ^ Andreassen, Pål (7. april 2011). «Norsk Råkk som en tidsmaskin». Moss Avis (på norsk). Besøkt 16. november 2024. 

Eksterne lenker

rediger