Politikkåret 1910
Politikkåret 1910 er en oversikt over hendelser, valg, fødte og avdøde personer med tilknytning til politikk i 1910.
Politikkåret 1910 |
1908 | 1909 | 1910 | 1911 | 1912 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Hendelser
rediger- 2. februar - Wollert Konow etterfølger Gunnar Knudsen som Norges statsminister.[1]
- 23. februar – Forslag om utredning av totalt rusmiddelforbud avslås i Sveriges riksdag.
- 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen blir innstiftet etter initiativ fra Clara Zetkin.
- 31. mars - Luigi Luzzatti etterfølger Sidney Sonnino som italiensk statsminister.[2]
- 1. mai – National Association for the Advancement of Colored People (N.A.A.C.P.) stiftes i New York. Organisasjonen blir en foregangsinstitusjon i kampen for de svartes menneskelige rettighetene i USA.
- 6. mai – Kong Edward VII av Storbritannia dør, George V blir ny konge.
- 31. mai – Unionen Sør-Afrika proklameres og blir uavhengig fra Storbritannia. Unionen består av Kappkolonien, Natal, Transvaal og Oranjefristaten.[3] I det første valget vinner South African Party over Unionspartiet, og boergeneralen Louis Botha blir statsminister.
- 27. juni – Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC) stiftes av syndikalistiske utbrytere av LO, ettersom disse er misfornøyd med LO etter storstreiken.
- 2. juli – Den svenske riksdagen vedtar Lex Hinke om forbud om informasjon om preventivmiddel.
- 4. juli - Klaus Berntsen etterfølger Carl Theodor Zahle som dansk konseilspræsident.[4]
- 12. juli – En svensk ekspedisjon stiger i land på Spitsbergen, for å annektere en del av øyen for svensk regning, ettersom man vil vinne ut kull der.
- 16. august – Man gjør den svenske annekteringen på Spitsbergen offisiell, ved å sette opp et nytt "annekteringsskilt", deretter begir ekspedisjonen seg hjem igjen.
- 22. august – Japan annekterer Korea og gir området navnet Cho-sen.
- 28. august - Kongeriket Montenegro blir proklamert.[5]
- 5. oktober – Revolusjonen i Portugal blir satt i gang av hæren og marinen. Kong Manuel II blir tvunget til å flykte til Storbritannia. En republikk proklameres med forfatteren Theophilo Braga som landets første president.
- 1. desember – Folketelling, 2 391 782 innbyggere i Norge.
Valg
rediger- 15. januar–10. februar – Parlamentsvalg i Storbritannia.
- 3.–19. desember – Parlamentsvalg i Storbritannia.
Organisasjonshendelser
rediger- Mai – Labour Party stiftes i Sør-Afrika.
- I Tyskland går Freisinnige Volkspartei, Freisinnige Vereinigung og Deutsche Volkspartei sammen og stifter Fortschrittliche Volkspartei.
Fødsler
redigerMåned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
---|---|---|---|---|---|---|---|
September | 28. | Diosdado P. Macapagal | filippinsk | advokat, poet og politiker; Filippinenes niende president | 86 | 1997 | [6] |
- 10. januar – Kitty Petrine Fredriksen, norsk politiker (død 2003)
- 11. januar – Trygve Bratteli, norsk politiker og statsminister (død 1984)
- 18. januar – Oddmund Hoel, norsk politiker (død 1983)
- 22. januar – Petter Mørch Koren, norsk politiker og minister (død 2004)
- 4. februar – Asbjørn Lindhjem, norsk politiker (død 1994)
- 5. februar – Martin Larsson, svensk folkpartistisk riksdagsmedlem (død 1985)
- 24. februar – Parelius Hjalmar Bang Berntsen, norsk politiker (død 1995)
- 1. mars – Torgeir Svendsen, norsk politiker (død 1981)
- 20. mars – Edmund Fjærvoll, norsk politiker (død 1975)
- 27. mars – Ludvig Olai Botnen, norsk politiker (død 1987)
- 11. april – António de Spínola, Portugals president 1974 (død 1996)
- 16. april – Jens Haugland, norsk politiker og minister (død 1991)
- 19. mai – Nathuram Godse, indisk hindiaktivist som skjøt Mahatma Gandhi (død 1949)
- 26. mai – Adolfo López Mateos, Mexikos president 1958–1964 (død 1969)
- 14. juni – Erling Engan, norsk politiker (død 1982)
- 16. juni – Juan Velasco Alvarado, Perus president 1968–1975 (død 1977)
- 21. juli – Viggo Kampmann, Danmarks statsminister 1960–1962 (død 1976)
- 3. september – Maurice Papon, fransk politiker (død 2007)
- 30. september – Osvald Harjo, norsk motstandsmann under andre verdenskrig (død 1993)
- 15. oktober – Rolf Schjerven, norsk politiker (død 1978)
- 7. november – Bjarne Daniel Solli, norsk politiker (død 1989)
- 12. november – Arvid Johansen, norsk politiker (død 1996)
- 21. november – Erik Braadland, norsk diplomat og politiker (død 1988)
- 14. desember – Óscar Osorio, El Salvadors president 1950–1956 (død 1969)
- 18. desember – Edvard Magnus Edvardsen, norsk politiker (død 2000)
Dødsfall
rediger- 8. februar – Hans Jæger, norsk forfatter, filosof og anarkistisk politisk aktivist (født 1854)
- 9. mars – Fredrik von Otter, Sveriges statsminister 1900–1902 (født 1833)
- 7. april – Theodor Nilsen Stousland, norske politiker (født 1842)
- 26. april – Garretson Gibson, Liberias president 1900–1904 (født 1832)
- 1. mai – Pierre Nord Alexis, Haitis president 1902–1908 (født 1820)
- 2. juli – Elias Sunde, norsk politiker og minister (født 1851)
- 30. august – Viggo Ullmann, norsk pedagog og politiker (født 1848)
- 25. oktober – Lorentz Henrik Müller Segelcke, norsk politiker og minister (født 1829)
Bildegalleri
rediger-
Diosdado P. Macapagal
(1910–1997)
Referanser
rediger- ^ «Norway» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 2. august 2015.
- ^ «Italy» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 31. juli 2015.
- ^ «South Africa» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 7. november 2012.
- ^ «Denmark» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 2. august 2015.
- ^ «Montenegro» (på engelsk). World Statesmen. Besøkt 23. november 2012.
- ^ (en) Diosdado Macapagal i Encyclopædia Britannica Online
Eksterne lenker
rediger- (en) 1910 in politics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Autoritetsdata