Portalkran
Portalkran er en type heisekran. Den er formet som en portal eller åpning for sideveis forflytning av last. En portalkran har støtteben på begge sider. Heiseinnretningen med kranbane og løpekatt er hengt opp mellom støttebena. Kranens løftehøyde er normalt i fra bakkeplan og opp til underkant løpekatt og begrenses dermed av støttebenas lengde. Lasten må befinne seg mellom kranens støtteben for at kranen skal få tak i den. En fordel med portalkranen i dens rene form er at den bare forholder seg til tyngdekraften - som virker motsatt av og mellom kranens støtteben. Man kan derfor løfte en vekt tilsvarende kranens oppgitte løfteevne uten frykt for at kranen skal velte. Her skiller portalkranen seg fra kraner med utliggerarm - hvor kranens løfteevne reduserer jo lenger unna støttebenet/søylen lasten henger.
Portalkraner - tradisjonell (eldste) type
redigerTradisjonelle portalkraner er fastmonterte og kan bare flytte last opp, ned og sideveis. Bruk av kranen forutsetter da at lasten befinner seg på lastbærere[1] som kan beveges i lengderetningen, for eksempel på åpen godsvogn eller lastebil med åpent plan eller åpen tilhenger.
Portalkraner av tradisjonell type fantes ved en rekke norske jernbanestasjoner, søk på DigitaltMuseum vil gi mer enn femti treff (per 2024).
En ulempe med fastmonterne portalkraner er at man foruten selve kranen også må kunne flytte lastbærerne. Slik flytting skjer ved at godsvogner ble flyttet etter sporet og lastebiler/tilhengere flyttes etter lastegaten. Jernbanevogner kan flyttes med lokomotiv eller med et spill[2]/nokkespill/wiretrekk. En tidseffektiv bruk av kranen kan dermed bli personellkrevende. Referansen er et fotografi av en slik kran i bruk: [3]
Eksempler på eksisterende tradisjonelle portalkraner
rediger- På Sørumsand stasjon på Urskog–Hølandsbanen / Kongsvingerbanen. Denne kranen lastet gods mellom smalsporede (750 mm) og normalsporede (1 435 mm) godsvogner. Kranen sies å være verdens eldste containerkran - den gang ble containerne[4] kalt «løftekasser». Kranen er fredet. Referansen er et fotografi av denne portalkranen:[5]
- På Grovane stasjon på Setesdalsbanen / Sørlandsbanen. Kranen lastet gods mellom smalsporede (1 067 mm) og normalsporede (1 435 mm) godsvogner. Referansen er et fotografi av denne portalkranen:[6]
- På Rollag stasjon på Numedalsbanen. Denne kranen lastet tømmer mellom lastebil / lastebiltilhenger / traktortilhenger og normalsporede godsvogner. Kranen er fredet. Referansen er et fotografi av denne portalkranen:[7]
Portalkraner som kan bevege seg på skinner i lastens lengderetning
redigerMer moderne portalkraner kan bevege seg på jernbaneskinner i lastens lengderetning. Kranen får dermed et større arbeidsområde, og man er ikke avhengig av at lastbærerne kan beveges i lengderetningen. Dermed kan kranen arbeide i lengre tid før det oppstår behov for å flytte lastbærerne.
Det finnes flere undertyper av denne krantypen. Noen typer har arbeidsområdet avgrenset av portalen - og har dermed den tradisjonelle portalkranens fordeler. Noen typer har et arbeidsområde som også strekker seg utenfor portalen.
Bevegelig portalkran med arbeidsområde avgrenset av portalen
redigerEn slik type kran fantes (finnes?) blant annet på Alnabruterminalen i Oslo. Referansen er et fotografi av denne kranen:[8]
Bevegelige portalkran med arbeidsområde utenfor portalen
redigerKranens arbeidsområdet forlenges utenfor portalen. Det kan gjøres ved at portalen utstyres med en svingkran oppå. Det kan også gjøres ved at kranbanen forlenges forbi portalens støtteben - enten til en side eller til begge sider.
Portalkran med svingkran oppå
redigerKrantypen er (var) mest vanlig i (gods)havner. Havnekraner har samme behov for å kunne bevege seg i lastens lengderetning. Der havneløpet ikke er svært smalt, er det ikke praktisk å bruke en portalkran som spenner både over havneløpet og et stykke inn på land. Følgelig velges en løsning der den bevegelige portalen befinner seg på land, mens kranens maskineri, førerhus og løfteinnretning befinner seg over portalen. Kranen er svingbar - og kan dermed flytte last mellom skip og lastbærer på land. Ulempen er at kranens løfteevne reduseres jo lenger unna portalen lasten henger.
Eksempler på havnekraner - svingkran med portal
redigerKrantypen finnes (per 2024) utenfor den gamle Tollboden på Drammen havn, men er ikke lenger i bruk.
Referansen er et fotografi av denne typen portalkran:[9]
Portalkran med forlengede kranbaner
redigerKrantypen finnes både i godshavner (containerhavner[10]) og på jernbaneterminaler[11]. Den forener den bevegelige portalkranens fordeler med svingkranens rekkevidde. En tilleggsfordel sammenlignet med svingkranen er at vekten av portalen - støttebena samt den delen av kranbanene som befinner seg mellom disse og eventuelt på utenfor bena på motsatt side av der lasten tas opp - fungerer som motvekt. Det skal dermed mer til for at denne krantypen velter fordi lasten er for tung.
Eksempel på portalkran med forlengede kranbaner
redigerPå Alnabruterminalen i Oslo: De to portalkranene (per 2024) nord på denne terminalen spenner over fire jernbanespor á ca 600 meters lengde og flere lastegater for biler og forflytter seg i lengderetningen på egen skinnegang. De kan dermed laste og losse fire slerker med godsvogner på en samlet lengde av 2 400 meter før det blir nødvendig å flytte på noen av vognslerkene. De rekker utenfor støttebena - og kan dermed også håndtere containere utenfor lastegatene. Fordelen med kranenes lange rekkevidde er at containerne kan mellomlagres uten behov for ekstra håndtering - avgivende og mottakende lastbærer trenger ikke være på terminalen til samme tid.
Referansen er et fotografi av denne typen portalkran: [12]
Referanser
rediger- ^ Spurkeland, Einar (26. november 2024). «lastbærer». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «spill – vinsj». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «Lasting av container fra Håkull transport på lastebil L-14186 med portalkran i Stavanger distrikt». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Spurkeland, Einar (26. november 2024). «container». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «Omlasting på Sørumsand stasjon kort tid etter at kranen ble tatt i bruk.». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Setesdalsbanens omlastingskran på Grovane stasjon. Til venstre godsvogn litra T nr. 112, til høyre litra N nr. 3834». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Dieselmotorvogn BM 86 20 med persontog til Kongsberg på Rollag stasjon». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Containerkran på terminalen på Alnabru». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Fagerneskaia Nærmest Portalkran 1942, Bakerst Portalkran 1957, Nærmest Narvik H, bak den: Transittlageret: Pælingsarbeider igangsatt for å utvide kaia mot sjøsiden.». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Zwilgmeyer, Peter G. (26. november 2024). «containerhavn». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ^ Spurkeland, Einar (26. november 2024). «godsterminal». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. desember 2024.
- ^ «Elektrisk lokomotiv El 14 2165 og El 16 2212 med godstog til Trondheim, tog 5721, på Alnabru». digitaltmuseum.no. Besøkt 25. november 2024.