Saola

asiatisk kvegdyr
(Omdirigert fra «Pseudorygina»)

Saola (Pseudoryx nghetinhensis), også kalt vuquangokse, er et monotypisk kvegdyr og ett av verdens mest sjeldne pattedyr. Arten er endemisk til Indokina, der den bare er kjent fra grensestrøkene mellom Laos og Vietnam. IUCN regner denne arten som kritisk truet av utryddelse, og har estimert en totalpopulasjonen til omkring 50–300 individer.[2]

Saola
Ungdyr
Nomenklatur
Pseudoryx nghetinhensis
Dung, Giao, Chinh, Tuoc, Arctander & MacKinnon, 1993[1]
Populærnavn
saola,
vuquangokse
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
UnderfamilieBovinae
TribusBovini
UndertribusPseudorygina
SlektPseudoryx
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet
Timmins, Hedges & Robichaud (2020)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: Laos og Vietnam

Taksonomi

rediger

Saola ligner en antilope, men DNA-analyser beviser at den er nærmere beslektet med de ville storfeartene. Arten ble derfor plassert i slekten Pseudoryx, et slektsnavn som rett og slett betyr «falsk antilope». Pseudoryx inngår i delgruppen Bovini i underfamilien Bovinae, som er én av to underfamilier i kvegfamilien (Bovidae).[3][4][5]

Biologi

rediger

Saola er et mellomstort kvegdyr med en kroppslengde på cirka 143–150 cm og en skulderhøyde på cirka 84–95 cm, mens vekten ligger rundt 70–100 kg. Halen måler cirka 25 cm og horna er cirka 35–55 cm lange og kun svakt bakoverkruvede. Begge kjønn bærer horn.[3]

Arten har kort rødlig mørkebrun pels, med karakteristiske hvite og sorte markeringer i ansiktet, på framhalsen, på tvers over bakenden like over halen, og som hvite bånd rett over klovene. Arten har meget store preorbitale duftkjertler. Nedover lemmene blir fargen mørkere, nesten sort. Den korte halen er sort og formet som en dusk.[3]

Saola er trolig kun utbredt i grensestrøkene mellom Vietnam, blant annet i Vũ Quang nasjonalpark, og Laos.[3] Habitatet ligger i 300−1 800 meters høyde og består av tett bredbladet regnskog, typisk monsunskog. Dyra foretrekker skyggefulle dyptliggende små elve- og bekkefar.[3] De opptrer solitært og i par, som regel en hunn med kalv og beiter på små friske blader fra ulike tresorter, men spesielt fra fikenslekten.[3]

Saola har lenge vært kjent av lokalbefolkningen, men den ble først oppdaget av vitenskapelige interesser i mai 1992, og som sådan beskrevet første gang vitenskapelig i 1993.[1] Det var en gruppe naturforskere fra Vietnams skogbruksdepartement og Verdens naturfond (WWF), som under en felles undersøkelse i Vu Quang-distriktet, tilfeldigvis kom over noen markante horn etter et ukjent dyr.[6]

Arten ble til å begynne med kalt vuquangokse, etter navnet naturreservatet der den ble oppdaget. Oppdagelsen vakte enorm internasjonal interesse, da man må helt tilbake til 1936 for å finne en tilsvarende oppdagelse.[6] Hmongene kaller dyret saht-supahp, noe som kan oversettes til «det vennlige og kultiverte dyret» og trolig viser til den relativt anonyme og stille tilværelsen arten har. Lokalt går imidlertid dette dyret under flere ulike navn, som «sao la», «sun duong», «yang», «lagiang», «a ngao», og «xoong xor».[3] Navnet «saola», som stammer fra en lokal thai-dialekt talt i Vietnam, betyr «uvurderlig, som månen og stjernene».[6]

Inndeling

rediger
Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b Dung, V. V.; Giao, P. M.; Chinh, N. N.; Tuoc, D.; Arctander, P.; MacKinnon, J. (1993). «A new species of living bovid from Vietnam». Nature. 363 (6428): 443–445. Bibcode:1993Natur.363..443V. doi:10.1038/363443a0. 
  2. ^ a b Timmins, R.J., Hedges, S. & Robichaud, W. 2020. Pseudoryx nghetinhensis (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T18597A166485696. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-1.RLTS.T18597A166485696.en. Accessed on 19 January 2025.
  3. ^ a b c d e f g José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 648–649. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  4. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  5. ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564 . PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226. 
  6. ^ a b c The Saola - The Annamite Jewel. Secret Indochina. Besøkt 2025-01-19

Se også

rediger

Eksterne lenker

rediger