Redusert relativsetning
Denne artikkelen kan være vanskelig å forstå. |
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den gir for mye vekt til analyse av engelsk grammatikk, selv om fenomenet også eksisterer i norsk syntaks. |
En redusert relativsetning er en relativsetning som ikke blir markert av et synlig relativpronomen (dvs. som). Reduserte relativsetninger kan ofte forårsake tvetydighet eller misforståelser, og har lenge vært et sentralt emne innenfor psykolingvistikk.
Beskrivelse
redigerRelativsetninger er en egen type bisats (på engelsk dependent clause eller subordinate clause),[1] som brukes for å skape en betingelse for substantivet.[2][3] På engelsk og de fleste andre indoeuropeiske språkene innledes relativsetninger ofte av et relativt pronomen, for eksempel that eller et av wh-ordene «who», «whom», «whose», «what» eller «which».[1] På norsk kan man her bruke «som», «hvis», «hvilket» eller «hva».
Reduserte relativsetninger blir derimot ikke innledet av et relativt pronomen.[4] Eksempelet nedenfor viser forskjellen mellom en engelsk ikke-redusert relativsetning og en redusert relativsetning.
| Relativsetning: | The man | who/that I saw | was big. |
| Hovedsetningens subjekt |
Relativsetning | Hovedsetningens predikat | |
| Redusert relativsetning: | The man | I saw | was big. |
| Hovedsetningens subjekt |
Redusert relativsetning | Hovedsetningens predikat |
Eksempler
redigerEngelsk
redigerPå engelsk danner likheten mellom den aktive fortidsformen av verb (for eksempel «John kicked the ball») og den passive fortidsformen (for eksempel «the ball was kicked») en særegen variant av den reduserte relativsetningen, kalt reduced object relative passive clause.[5] (den blir kalt dette fordi substantivet som blir modifisert er direkteobjektet av relativsetningen, og fordi relativsetningen er i passiv modus) Dens mest kjente formulering er:
I en slik setning kan leseren tolke det første verbet (raced) på to ulike måter: som et hovedverb, eller det første verbet i en redusert relativsetning. Språkforskeren David W. Carrol nevner eksemplet «the florist sent...», som enten kan danne en setning som «the florist sent the flowers to the elderly widow» (hvor «sent» er hovedverbet), eller for eksempel «the florist [who was] sent the flowers was very pleased» (hvor «sent» er begynnelsen på en redusert relativsetning).[4] Setninger som dette danner ofte en «garden path»-effekt: en effekt hvor leseren starter en setning med en fortolkning, og senere blir tvunget til å gå tilbake og reanalysere setningens struktur.[8]
Til tross for at reduserte relativsetninger ikke er de eneste strukturene som danner garden path-effekter på engelsk, regnes de for å være de «klassiske» eksemplene på garden path-setninger, og har vært gjenstand for mest forskning.[9]
Bruk i psykolingvistisk forskning
redigerI mange språk kan reduserte relativsetninger være egnet til å skape midlertidige tvetydigheter (engelsk: garden path), siden det første ordet til en relativsetning kan på første øyekast bli tolket som del av en hovedsetning.[9] Derfor har reduserte relativsetninger vært gjenstand for «et enormt antall eksperimenter»[9] innenfor psykolingvistikk, særlig for å undersøke hvorvidt semantisk informasjon kan påvirke hvordan en leser (eller lytter) går løs på en setning. En studie sammenlignet setninger som var mer mottakbare for såkalte garden path-effekter på grunn av den sannsynlige bruken av det reduserte relativverbet som hovedverb i setningen (som i «the defendant examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «defendant» er animert og kan være den som utfører handlingen) og setninger som var mindre mottakbare for garden path-effekter (som i «the evidence examined...[by the lawyer]», hvor subjektet «evidence» ikke er animert og derfor ikke kan utføre undersøkelsen).[10] Reduserte relativsetninger har også blitt brukt i studier av didaktikk av fremmede språk, for å sammenligne hvordan morsmålstalere håndterer reduserte relativer med hvordan ikke-morsmålstalere håndterer dem.[11]
I språk med «head-final» relativsetninger, som for eksempel kinesisk, japansk og tyrkisk, kan ikke-reduserte relativsetninger også skape midlertidig tvetydighet siden den underordnete konjunksjonen ikke er plassert foran relativsetningen (og dermed får leseren ingen «advarsel» om at hen leser en relativsetning).[12]
Referanser
rediger- ^ a b «Subordinate Clauses». The Internet Grammar of English. University College of London. 1998. Besøkt 6. februar 2012.
- ^ Li & Thompson 1981:579–580.
- ^ Carrol 2008:294.
- ^ a b Carrol 2008:136.
- ^ a b Townsend & Bever 2001:247
- ^ 彭聃龄 (Peng Danling) (1993). «汉语句子理解中语义分析与句法分析的关系 (Syntactic and semantic analysis in Chinese sentence comprehension)». 心理学报 (Acta Psychologica Sinica). 2: 132–139.
- ^ McKoon, Gail (2003). «Meaning Through Syntax: Language Comprehension and the Reduced Relative Clause Construction». Psychological Review. 110 (3): 490–525. PMC 1403829
. PMID 12885112. doi:10.1037/0033-295X.110.3.490.
- ^ Carrol 2008:5.
- ^ a b c Townsend & Bever 2001:248.
- ^ Carrol 2008:137.
- ^ Juffs, Alan (1998). «Main Verb Versus Reduced Relative Clause Ambiguity Resolution in L2 Sentence Processing». Language Learning. 48 (1).
- ^ Se f.eks. Peng (1993) og Hsu, Natalie (2006). Issues in head-final relative clauses in Chinese: Derivation, processing, and acquisition. Ph.D. avhandling, University of Delaware.
Litteratur
rediger- Carrol, David W (2008). Psychology of Language (5. utg.). Belmont: Thomson & Wadsworth.
- Li, Charles N (1981). Mandarin Chinese: A Functional Reference Grammar. Los Angeles: University of California Press.
- Townsend, David J (2001). Sentence Comprehension: The Integration of Habits and Rules. Cambridge: MIT Press.