Rosstjeneste
Rosstjeneste var en tjeneste til hest i full rustning som var adelens hovedplikt i Danmark frem til innføringen av eneveldet i 1660. Ordet rosstjeneste fremkommer imidlertid først på slutten av 1500-tallet og stammer fra det tyske Rossdienst.[1]
Tidligere var det snakk om adelens plikt til å holde «rustning» og selv om adelsmannen som regel kjempet til hest, var det egentlige grunnlaget for hans privilegerte stilling at han personlig og i full rustning våget livet for fedrelandet.
Norge
redigerI Norge ble ikke bare adelen, men også geistligheten og de mest velstående odelsbøndene flere ganger taksert for rosstjeneste. Lensherrene på Akershus festning og Bohus var forpliktet til å stille et bestemt antall «gerust heste» også i fredstid, men forøvrig var de tjenestpliktige aldri personlig oppbudt. Plikten ble nemlig omsatt i en pengeavgift og for disse vervet man fremmede ryttere.
Se også
redigerNoter
rediger- ^ Ross, gl. høytysk, althochdeutsch: hros = «Pferd», hest