Ruth Maier
Ruth Maier (1920–1942) var en østerriksk skribent og jødisk flyktning i Norge. Hun ble deportert til Auschwitz og drept der sammen med andre norske jøder under holocaust i Norge.
Ruth Maier | |||
---|---|---|---|
Født | 10. nov. 1920[1] Wien[2][3] | ||
Død | 1. des. 1942[1] (22 år) Auschwitz[4] Oświęcim[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, student | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Maiers nære venninne Gunvor Hofmo tok vare på Maiers etterlatte dagbøker og korrespondanse, som også inneholder skisser, akvareller og dikt. Etter Hofmos død tok Jan Erik Vold vare på dokumentene og overlot disse til Holocaustsenteret i 2007. Arkivet etter Maier ble i 2014 inkludert i Norges dokumentarv og dermed i UNESCOs verdensarv.[6]
Bakgrunn
redigerRuth Maier ble født 10. november 1920 i Wien i en assimilert jødisk familie. Det var et intellektuelt miljø, og familien tilhørte den øvre middelklasse. De tidlig dagbøkene reflekterer ikke annen nasjonal eller etnisk identitet enn den østerrikske. I siste del av 1930-årene erkjente hun at østerrikerne ikke så på henne som "en av sine", hun fikk på grunn av den politiske utviklingen en mer jødisk identitet. Faren var Ludwig Maier (1882–1933), og moren Irma (1895–1964). Faren var generalsekretær i den internasjonale post- og telegrafunion. Faren hadde eksamen i filosofi og behersket mange språk. Den yngre søsteren Judith var viktig for hennes oppvekst. Til henne skrev hun mange brev fra Norge til England, hvortil Judith hadde flyktet i 1938 og hvor moren og bestemoren senere flyktet.[6][7][8][9]
Norge
redigerRuth Maier kom som flyktning til Norge i januar 1939 og bodde hos familien Strøm på Lillestrøm.[6] Ruth Maiers far kjente telegrafbetjent Arne Strøm fra sitt arbeid. Med i bagasjen fra Østerrike hadde hun mange av sine bøker.[8][10] Maier var begavet og kunnskapsrik. Hennes dagbøker spenner fra 1933 til 1942. Hun studerte i Norge, og emigrerte ikke til England, selv om hun hadde visum – hun ville først ta eksamen artium. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 kom hun likesom de øvrige jøder Norge i faresonen. Da hun senere ville komme seg unna, var hennes visum til England allerede utløpt.[7] I Norge hadde ikke Maier tilknytning til de jødiske miljøet.[8]
Etter artium begynt hun å arbeide på en gård på Biristrand der det var organisert frivillig arbeidstjeneste i 1940. Maier ble der kjent med Gunvor Hofmo. I 1941 reiste de to til Trøndelag på gårdsarbeid og arbeid i en blomsterbutikk. Høsten 1941 flyttet hun tilbake til Oslo der hun blant annet gikk kurs i språk, stenografi og handelsfag, høsten 1942 gikk hun på kurs i tegning ved Kunst- og håndverksskolen.[7][8] Somrene 1941 og 1942 reiste de i Gudbrandsdalen, der de blant annet tok strøjobber på gårder.[11] Til tross for at flere forsøkte å gå i bresjen for henne, ble hun ikke innvilget visum til USA[trenger referanse] (som ikke ble med i annen verdenskrig før i desember 1941). Det er uklart om Hofmo og Maier hadde et erotisk forhold, og Maier hadde trolig ikke lesbisk identitet.[12][13][14] Hofmo var på den tiden trolig i en tidlig fase av psykisk sykdom og Maier oppfattet henne som ustabil og med behov for omsorg.[15]
Hennes siste tilholdssted i Norge var et jente-internat i Dalsbergstien 3 i Oslo der hun ble hentet av politiet 26. november 1942 for transport ut av Norge med skipet DS «Donau».[16] Da hun ble ført ned trappen i Dalsbergstien av politiet spurte hennes venninner om de skulle ta vare på klokken hennes til hun kom tilbake. «Jeg kommer aldri tilbake», svarte hun. Gunvor Hofmo var til stede på kaia da «Donau» ble lastet opp.[17][8]
Maier ble sammen med andre kvinner og barn drept ved ankomst i et av Auschwitz' gasskamre 1. desember 1942.[7]
Dagbok
redigerRuth Maiers dagbøker på tysk og brev ble tatt vare på av dikteren Gunvor Hofmo. Dagbøkene inneholdt også mange dikt. Hofmo offentliggjorde deler av materialet i artikkelen "Ruth Maier" i tidsskriftet Vinduet i 1948 (nr. 2, s. 123–131) og der fremgår at Maier synes å ha ant hva som ville skje.[18][19] I 2007 ble dagbøkene utgitt i bokform, redigert og oversatt fra tysk av Jan Erik Vold. Boken er senere oversatt til flere språk, deriblant engelsk og tysk. Vold utga i 2012 Maiers dikt i samlingen En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942.[20][21] Vold oppsporet søsteren Judith, som hadde overlevd.[7] I dagbøkene og brevene er det mange skarpe observasjoner og refleksjoner. I august 1939 noterte hun at Knut Hamsun «er fascist» og samtidig at Sult på norsk «er virkelig herlig». Maier skrev at i Hamsuns Redaktør Lynge (1893) fornemmer man allerede der «den kommende nazist».[22]
Hofmos bok Jeg glemmer ingen (1999) er illustrert med fem akvareller av Maier. Blant Hofmos etterlatte eiendeler fantes en del akvareller laget av Maier. Møtet med Maier var en avgjørende hendelse i Hofmos liv, og tapet av venninnen reflekteres i mange av Hofmos utgivelser. De to hadde svært ulik familiebakgrunn, Hofmo hadde bakgrunn fra arbeiderklassen på Oslos østkant.[8][11] Maier formidlet blant annet Rainer Maria Rilke til Hofmo.[19]
Minnesmerke
redigerEn «snublestein» ble 30. august 2010 satt ned til minne om Ruth Maier i fortauet foran det tidligere pensjonatet for jenter og unge kvinner Englehjemmet i Dalsbergstien 3 i Oslo. Det var en av de første norske «snublesteinene» som ble satt ned av den tyske kunstneren Gunter Demnig i rammen av et internasjonalt prosjekt. Statsminister Jens Stoltenberg nevnte Ruth Maier spesielt i talen på minnemarkeringen på holocaustdagen 27. januar 2012.[23]
Ruth Maiers gate på Strømmen og Ruth Maiers plass på St. Hanshaugen i Oslo (krysset Dovregata, Krumgata og Glückstads gate) er kalt opp etter henne.[24][25][26][27]
I 2013 satte Riksteateret opp "Tvillingsjeler" om møtet mellom Maier og Hofmo, basert på Jan Erik Volds biografi om Hofmo og med manus og regi av Otto Homlung.[28][29][15]
Skulptur
redigerRuth Maier sto modell for Gustav Vigelands skulptur «Overrasket» (1942), som har stått i Vigelandanlegget siden 2002.[30][31] Ansiktet på skulpturen forestiller imidlertid Inga Syvertsen, som sto modell da Vigeland påbegynte skulpturen nesten 40 år tidligere.[32] Skulpturen sto i gips på Vigelandmuseets lager inntil den ble støpt i bronse i 2002.[33] Ruth Maier var også portrettmodell for maleren Åsmund Esval.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nli.org.il, besøkt 16. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ruth_Maier[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0257274, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Arkivet etter Ruth Maier 1933-42 - HL-senteret». Holocaustsenteret (på norsk). Arkivert fra originalen 21. september 2021. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ a b c d e Banik, Vibeke Kieding (1. september 2017). «Ruth Maier». Store norske leksikon. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ a b c d e f Hofmo, Gunvor (1999). Jeg glemmer ingen. Oslo: Gyldendal.
- ^ Mirsky, Mark Jay (4. september 2012). «Ruth Maier – en av oss». Samtiden. 2 (på norsk). 121: 66–75. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2012-02-06. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Nyheter». www.xn--lillestrmhistorielag-icc.no. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ a b Vold, Jan Erik (2004). Mørkets sangerske. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205328919.
- ^ Wolfert, R. (2011). En snublestein for Ruth Maier. lambda nordica, 16(1), 91-98.
- ^ Løvli, Geir (16. mars 2008). «Kjente en». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ Helleberg, I. (2022). Ruth Maiers kjærlighet til kvinner: Berøringsangst i minnekulturen. Publications from the Norwegian Institute of Local History/Skrifter fra Norsk Lokalhistorisk Institutt ved Nasjonalbiblioteket.
- ^ a b Vaglum, Per (23. april 2013). «Dokumentarisk teater som berører». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.13.0326. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Dagsavisen 28. januar 2012.
- ^ «Det er ingen hverdag mer». Klassekampen. 26. november 2012. Besøkt 7. oktober 2016.
- ^ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241.
- ^ a b Furuseth, Sissel (2003). Mellom stemme og skrift. Trondheim: Det historisk-filosofiske fakultet, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. ISBN 8247152339.
- ^ Ruth Maier, redigert av Jan Erik Vold: En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939-1942. Oslo: Gyldendal. ISBN 978-82-05-43085-3.
- ^ Folkvord, Ingvild (7. oktober 2008). «Når oversetteren blir forfatter – Ruth Maiers dagbok i møte med den norske offentligheten». Edda. 3 (på norsk). 95: 296–302. ISSN 0013-0818. doi:10.18261/ISSN1500-1989-2008-03-08. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Ståle Dingstad (2021). «Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur | Minoritetsdiskurser i norsk litteratur». Minoritetsdiskurser i norsk litteratur (på norsk). Universitetsforlaget. doi:10.18261/9788215045320-2021-07. Besøkt 7. mai 2022.
- ^ Vårt Land, 28. januar 2012.
- ^ «(+) Hun ble bare 22 år gammel. Nå får hun eget gatenavn i Lillestrøm». www.rb.no (på norsk). 27. mai 2019. Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Velle, Vegard (15. februar 2020). «Bydel St. Hanshaugen får fire nye gater og plasser oppkalt etter kvinner». vartoslo.no (på norsk). Besøkt 5. mai 2020.
- ^ Ruth Maier får sin plass - Klassekampen 7. november 2020
- ^ «Ruth Maiers plass – Oslo Byleksikon». www.oslobyleksikon.no. Besøkt 30. desember 2020.
- ^ Nystøyl, Karen Frøsland (4. mars 2013). «Språksterkt, men ikke så spenstig». NRK. Besøkt 17. november 2024.
- ^ NTB, Trine Andersen NPK (21. februar 2013). «Nær vennskap m ed tragisk utgang». Nationen (på norsk). Besøkt 17. november 2024.
- ^ http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2042118.ece Aftenposten om Ruth Maier, Norges «Anne Frank»
- ^ http://www.vigeland.museum.no/no/vigelandsparken/andre-skulpturer Arkivert 2. oktober 2012 hos Wayback Machine. lest 3. september 2012
- ^ Ny Vigeland-skulptur med broket historie Stavanger Aftenblad Arkivert 30. desember 2013 hos Wayback Machine., 2. august 2002, lest 3. september 2012
- ^ NRK P2 7. august 2002 (lest på nett 3. september 2012)
Kilder
rediger- Jan Erik Vold: Ruth Maiers dagbok – Gyldendal, Oslo, 2007
- Raimund Wolfert: En snublestein for Ruth Maier, i: Lambda Nordica 2011, nr. 1, s. 91-98.
- Norges «Anne Frank»; Aftenposten A-magasinet, 13. okt. 2007