Saare-Lääne bispedømme
Saare-Lääne eller Ösel-Wiek bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet utgjorde den vestlige tredjedelen av dagens Estland med bl.a. øyene Saaremaa (dansk og norsk Øsel, tysk og svensk Ösel), Hiiumaa (Dagö) og festlandsområdet Läänemaa (Wiek).
| Saare-Lääne bispedømme | |||
|---|---|---|---|
| Saare-Lääne piiskopkond (estisk) Bistum Ösel-Wiek (tysk) Ecclesia Osiliensis (latin) | |||
 Bispeborgen i Haapsalu | |||
| Kirke | romersk-katolsk | ||
| Land: |  Ordensstaten | ||
| Kirkeprovins | Rīga | ||
| Bispesete | Haapsalu m.fl. | ||
| Opprettet | 1211 | ||
| Opphevet | 1559/1572 | ||
| Beliggenhet på kart | |||
 | |||
| Saare-Lääne bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (skraverte områder var i ordenens verdslige besittelse) | |||
Ofte nevnes en Gottfried (latin Gedefricus) i 1228 som første biskop av Ösel-Wiek med sete i Lihula (tysk Leal). Det er imidlertid allerede for perioden 1211 til 1224 nevnt to biskoper av Lihula: Dietrich/Theodorich (1211–1219) og den senere første biskopen av Tartu, Hermann von Buxhoeveden (1220–1224).
Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over mesteparten av territoriet sitt (7600 km²). I 1246 ble Saare-Lääne bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Saare-Läänes bispesete ble også flyttet flere ganger: i 1251 fra Lihula til Pärnu (tysk Pernau), i 1265 til Haapsalu (Hapsal), der bispedømmets katedral ble bygget i tilknytning til en bispeborg, og på 1300-tallet til Kuressaare (Arensburg) på øya Saaremaa.
Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Saare-Lääne bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Johann von Münchhausen) gikk av i 1559. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1572 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt Danmark.
Liste over biskoper
rediger- 1211–1219: Dietrich
- 1220–1224: Hermann von Buxhoeveden
- 1228–1229: Gottfried
- 1234–1260: Heinrich I
- 1262–1285: Hermann I von Buxhoeveden
- 1290–1294: Heinrich II
- 1297–1307: Konrad I
- 1310–1321: Hartung
- 1322–1337: Jakob
- 1338–1362: Hermann II Osenbrügge
- 1363–1374: Konrad II
- 1374–1381: Heinrich III
- 1385–1419: Winrich von Kniprode
- 1420–1423: Caspar Schuwenflug
- 1423–1432: Christian Kuband
- 1432–1438: Johann I. Schutte
- 1439–1449: Johann II Creul
- 1449–1458: Ludolf Grove
- 1458–1471: Jodokus Hoenstein
- 1471–1491: Peter Wetberg
- 1492–1515: Johann III Orgies
- 1515–1527: Johann IV. Kyvel
- 1528–1530: Georg von Tiesenhausen
- 1532–1541: Reinhold Buxhoeveden
- 1542–1560: Johann V von Münchhausen
- 1560–1572: Magnus av Danmark og Norge (protestantisk)