Snarøya-ulykken
Snarøya-ulykken var den første flyulykken som rammet norsk sivil luftfart etter andre verdenskrig. Det var et fly tilhørende Det Norske Luftfartselskap (DNL) som styrtet på Snarøya den 22. mai 1946, rett etter at det hadde tatt av fra flyplassen på Fornebu på vei mot Stockholm. 10 passasjerer og besetningen på tre omkom.
| Snarøya-ulykken | |||
|---|---|---|---|
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Teknisk svikt i motor nr. 1 under stigning | ||
| Omkomne | 13 | ||
| Skadde | 1 | ||
| Overlevende | Ingeniør Kiær.[1] | ||
| Luftfartøy | |||
 Snarø-ulykken 59°53′16″N 10°37′31″Ø | |||
Flyet var en Junkers Ju 52/3M, med kjennetegnet LN-LAB, og hadde vært Josef Terbovens privatfly før det ble overtatt av DNL.[2] Ulykken skjedde bare halvannen måned etter at DNL hadde startet ruteflyvning etter krigen. Blant de omkomne var den kjente motstandsmannen og forfatteren Ronald Fangen og den svenske kunstmaleren Isaac Grünewald. Bare én person overlevde ulykken, den norske ingeniøren Hans Theodor Kiær.[3]
Ingen på bakken ble skadet. Inne i flyet slo en flamme fra eksplosjonen opp gjennom kabinen og forkullet alt levende til ukjennelighet. De norske vennene som hadde vinket ekteparet Grünewald av sted, stod lamslåtte tilbake på Fornebu.[4]
På adressen Halden Terrasse 10 der flyet falt,[5] lå ett og tre år gamle Mette og Berit og sov, mens deres mormor Ragna Øverli oppholdt seg i første etasje.[6] Dagen etter katastrofen meldte Haugaland Arbeiderblad at mormoren stod på kjøkkenet i ferd med å henge opp tøy, da hun så ut vinduet og fikk øye på et fly i svært lav høyde. I neste øyeblikk kom det voldsomme braket, og huset ristet. Barna var i andre etasje, den eldste bare et par meter fra der flyet gikk gjennom gulvet. Mormoren fikk reddet ut begge fra det brennende huset. Hun mente å huske tre eksplosjoner, én før flyet falt ned og to etter nedslaget, etterfulgt av en rekke eksplosjoner.[7]
Ulykkesårsak
redigerFlyet hadde nettopp tatt av fra Fornebu, og under stigningen mistet motor nummer én kraften. Flygerne forsøkte å returnere til flyplassen, men flyet mistet høyde, kolliderte med tretoppene og falt ned i en hage og et hus på adressen Halden Terrasse 10 på Snarøya.[8]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Aftenposten 2. august 1946 s. 2 (Ingeniør Hans Theodor Kiær kan gå på ski til jul).
- ^ «Snarøya-ulykken»
- ^ «13 ble drept da Stockholm-flyet styrtet ned ved Fornebu i går.». Aftenposten. Nasjonalbiblioteket (www.nb.no). 23. mai 1946. Besøkt 24. oktober 2021. «Sykehuset opplyser at ingeniør Kiær har pådradd seg flere benbrudd, men han anses å være utenfor fare.»
- ^ Hans Bendix: Passiar på parnasset (s. 87), Cappelen, 196
- ^ Ulykkesflyet, flightsafety.org
- ^ «Flyet krasjlandet i annen etasje», budstikka.no (bak betalingsmur)
- ^ «Snarøya-ulykken»
- ^ Ulykkesflyet, flightsafety.org