Snekke (eller sjekte) er en typebetegnelse på visse sjøfarende farkoster som har eksistert i drøye tusen år siden vikingtidens begynnelse. Det har også vært brukt andre betegnelser for å beskrive båttypen eller skiptypen. Felles for disse ganske ulike typene – fra dagens privatbåter drevet med motor til et stort krigsskip bemannet med en hær for hundrevis av år siden – er at de er klinkbygget og spissgattet.

Etymologi

rediger

Snekke kommer av norrønt snekkja, som var en vanlig krigsskipstype fra rundt 1000 og fram mot høymiddelalderen. Ordet ble lånt til russisk, der schnjaka på Kola-kysten på begynnelsen av 1900-tallet var en åpen fiskebåttype som minte om nordlandsbåten. Den typologiske forbindelsen mellom den gammelnordiske snekkja og båtene i sein tradisjon er ukjent, slik etymologien også er det. [1]

Navnet sjekte kommer av nederlandsk jacht, og var vanlig på Sørlandet hvor kystkulturen og sjømenn var sterkt påvirket av Nederland fra 1500-tallet.

Moderne snekke/sjekte/kogg

rediger

Betegnelsen snekke brukes i moderne tid om en åpen eller halvåpen klinkbygd båt, 15–30 fot (5–8 meter) lang. Bordene er overlappende og båten har utvendig ror. Det finnes både ro-snekker, seil-snekker og motorsnekker, de siste gjerne høyere og tyngre enn de første.

Den typiske motorbåten i tre på Skagerakkysten på 1900-tallet er fra 18 til 23 fot lang og har gjerne halvdekkende overbygg og kalesje. I Vestfold og rundt Oslofjorden kalles den snekke, på Telemarkskysten kalles båttypen kogg og på Sørlandet kalles den sjekte. [2]

På Sørlandet ble båtmotorfabrikken Mandals Motorfabrikk i Mandal en suksessbedrift gjennom den enorme populariteten fabrikkens båtmotorer fikk i fritidsflåten langs kysten etter andre verdenskrig.[3]

Bildegalleri

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Eidnes, Hans (1921). Nordlands soga. Kristiania: Olaf Norlis forlag. 
  2. ^ Gøthesen, Gøthe (1997). Motorbåten. [Oslo]: Universitetsforl. ISBN 8200227715. 
  3. ^ www.delebanken.no