Statsarkivet i Bergen
Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.
| Statsarkivet i Bergen | |||
|---|---|---|---|
 Statsarkivet i Bergen 2009 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bergen kommune | ||
| Etablert | 1885 | ||
| Kart | |||
 Statsarkivet i Bergen 60°22′51″N 5°21′36″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Bygningen
rediger
Frem til 1921 holdt statsarkivet til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet statsarkivet til Årstad til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers.
Bygningen er oppført i stein og med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen og den er gitt en klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster. I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en St. Sunniva statue utført av Wilhelm Rasmussen, og malt av Axel Revold. Bygningen fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur.
Stifts-/statsarkivarer
rediger- 1885-1903: Cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen (1853–1903)
- 1903-1933: Dr. philos. Just Bing (1866–1954)
- 1934-1960: Cand. philol. Einar Jansen (1893–1960)
- 1960-1971: Cand. jur. Ragnvald Martin Samdal (1908–1976)
- 1971-1995: Cand. philol. Egil Øvrebø (1928–2011)
- 1995- : Cand. philol. Yngve Nedrebø (1954–)
Andre verdenskrig
redigerUnder andre verdenskrig 1940-1945 ble arkivene (stort sett) flyttet ut, og bygningen brukt av de tyske okkupasjonsstyrkene som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene (Herman Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, Kurt Badinski 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, Karl von Beeren 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne tok mange bygninger på Årstad, og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på tomten til statsarkivet.
Nybygging
redigerI 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg tegnet av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag 15 000 hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, fullført høsten 2012.
Andre arkiv
redigerI 2001 kom Lepraarkivene i Bergen, som er å finne ved Bergen byarkiv, Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Statsarkivet i Bergen, inn på UNESCOs liste «Memory of the World».
Litteratur
rediger- Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 16, 2004)
- Bergensposten, 1998-. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Bergensposten ISSN 1501-4436
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (no) Statsarkivet i Bergen i Bergen byarkiv
- (nb) Statsarkivet i Bergen på Lokalhistoriewiki
- (nb) Kunsthistorie.com Arkivert 25. august 2023 hos Wayback Machine.
