Stig Iuul

Stig Asgerssøn Iuul (født 28. august 1907 i København, død 28. mai 1969) var en dansk rettshistoriker og professor ved Københavns Universitet.

Stig Iuul
Født		Stig Asgerssøn Juul 28. aug. 1907 København
Død		28. mai 1969 (61 år) København
Beskjeftigelse		Sakprosaforfatter, rettshistoriker, jurist, professor, historiker
Utdannet ved		Københavns Universitet Metropolitanskolen
Far		Asger Juul
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Gravlagt		Frederiksberg Ældre Kirkegård
Medlem av		Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab
Arbeidssted		Københavns Universitet
Fagfelt		Lov og rett, rettshistorie

Liv

Han var sønn av komponisten Asger Juul (1874–1919) og Ebba R. G. H. Brask (1886–1939). Etter å ha vært elev ved Metropolitanskolen ble han cand. jur. i 1933 og arbeidet som sekretær i Justisministeriet fra 1933 til 1935. Fra 1935 til 1937 oppholdt han seg i utlandet, hvor han blant annet fulgte forelesninger av den tyske rettshistorikeren Claudius von Schwerin. I 1937 ble han utnevnt til lektor i rettsvitenskap ved Københavns Universitet. Han ble dosent i 1938 og fikk doktorgraden for en avhandling om Fællig og Hovedlod i 1940. I 1944 ble han utnevnt til professor i rettshistorie. Samme år ble han rammet av polio, som i en tid gjorde ham lam, og som ga ham varige fysiske ettervirkninger.

Iuul arbeidet særlig med dansk rettsutvikling i middelalderen og tilblivelsen av Danske Lov. Sammen med Erik Kroman utga han en kommentert oversettelse av de danske landskabslovene (Danmarks gamle Love paa Nutidsdansk, 1945–48). I 1961 utga han avhandlingen Højesterets domspraksis som retskilde. Hans etterlatte forelesninger om den europeiske rettsutviklingen ble utgitt etter hans død (1970).

Litteratur

• Ditlev Tamm: «Stig Iuul», i Dansk Biografisk Leksikon, 1979–84