Stigmella
Stigmella er en artsrik slekt av knøttsmå sommerfugler som høre til familien dvergmøll (Nepticulidae), denne inneholder de aller minste sommerfuglene, med vingespenn på bare 2,5 mm. Det er beskrevet ca. 320 arter, men det er sannsynlig at det finnes mange flere ubeskrevne. De fleste av dvergmøllene har larver som minerer (spiser innholdet i planten uten å bryte overflaten) i blader av ulike planter, men det finnes også noen som lever i frø eller bark.
Stigmella | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Stigmella Schrank, 1802 | |||
Populærnavn | |||
Dvergmøll | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Dvergmøll | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 320 beskrevne, 45 funnet i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene minerer vanligvis i blader | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Utseende
redigerKnøttsmå til små møll (de fleste med vingespenn 4-6 millimeter), forvingene er avrundede i spissen, ofte med et eller to lyse tverrbånd. Forvingenes grunnfarge er ofte bronseaktig brun, men kan være grå, rødlig eller andre farger. Hodet er forholdsvis stort og bredt, med en hårtufs i pannen. Sugesnabelen er kort og todelt, labialpalpene ganske korte og 2-3 leddete, maksillarpalpene lange, fem-leddete. Antennene er middels lange (rundt halvparten så lange som forvingene), trådformede. Det innerste antenneleddet er utvidet og danner et «øyelokk» over fasettøynene. Vingene har så, spredte torner på overflaten. Forvingene er nokså smale, avrundede i spissen. De har korte hårfrynser rundt spissen og lange, skrått utoverrettede hårfrynser langs de ytterste to tredjedelene av bakkanten. Bakvingene er redusert til smale staver, med middels lange hårfrynser langs fremkanten og svært lange hårfrynser langs bakkanten. Det er hårfrynsene som utgjør mesteparten av vingenes bæreflate, et trekk som man finner igjen hos svært små insekter i flere ulike ordener (vepser, trips, vårfluer). Slekten blir definert ut fra karakterer ved kjønnsorganene. Artene kan ofte være vanskelige å bestemme, men det er veldig nyttig å vite hvilken planteart den utviklet seg fra, fordi mange arter er ganske spesifikke når det gjelder vertsplanter. Den beste måten å registrere disse sommerfuglene på er derfor å samle inn blader med miner, og klekke fram de voksne sommerfuglene. Dette er gjerne relativt enkelt for denne gruppen på grunn av den raske larveutviklingen.
Levevis
redigerDe fleste artene minerer i blader på busker og løvtrær. Når hunnen legger egg, etterlater hun et lite skjul over egget. Dette sitter gjerne igjen på bladet etter at larven er klekket, og kan brukes til å kjenne igjen miner laget av dvergmøll. De ulike artene er spesialiserte på en eller noen få plantearter, men familien som helhet angriper en rekke forskjellige plantegrupper. Larveutviklingen går gjennom fire larvestadier med hudskifte mellom dem. Noen arter har svært rask utvikling, larveutviklingen kan ta bare noen få dager. Disse kan ha flere generasjoner per år. Den fullvoksne larven spinner seg inn i en avflatet kokong på bladet, og forvandler seg til en puppe. De gnager såkalte gangminer, dvs. larvene ganger ut snirklete ganger i bladenes indre. Det finnes også noen arter som minerer i frø eller under barken på levende trær. Noen arter lever på dyrkede planter, men fordi de er så små gjør de ikke økonomisk skade med mindre de forekommer i ekstremt høye tettheter. Relativt mange dvergmøll er regnet som truet, i Norsk rødliste for arter fra 2010 er 13 av de 45 Stigmella-artene som finnes i Norge vurdert som mer eller mindre truet.
Systematisk inndeling
rediger- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Overfamilien Nepticuloidea
- Familien dvergmøll, Nepticulidae
- Underfamilien Nepticulinae
- Stammen Nepticulini
- Slekten Stigmella Schrank, 1802 – 45 arter i Norge
- Stigmella lapponica (Wocke, 1862) – på bjørk
- Stigmella confusella (Wood & Walsingham, 1894) – på bjørk
- Stigmella tiliae (Frey, 1856) – på lind
- Stigmella betulicola (Stainton, 1856) – på bjørk
- Stigmella sakhalinella Puplesis, 1984 – på bjørk
- Stigmella luteella (Stainton, 1857) – på bjørk
- Stigmella glutinosae (Stainton, 1858) – på or
- Stigmella alnetella (Stainton, 1856) – på or
- Stigmella microtheriella (Stainton, 1854) – på hassel
- Stigmella aceris (Frey, 1857) – på lønn
- Stigmella catharticella (Stainton, 1853) – på geitved
- Stigmella anomalella (Goeze, 1783) – på roser
- Stigmella centifoliella (Zeller, 1848) – på roser
- Stigmella ulmivora (Fologne, 1860) – på alm
- Stigmella magdalenae (Klimesch, 1950) – på rogn, mispel og eple
- Stigmella nylandriella (Tengström, 1848) – på rogn og asal
- Stigmella oxyacanthella (Stainton, 1854) – på busker og trær i rosefamilien
- Stigmella hybnerella (Hübner, 1796) – på hagtorn
- Stigmella floslactella (Haworth, 1828) – på hassel
- Stigmella tityrella (Stainton, 1854) – på bøk
- Stigmella salicis (Stainton, 1854) – på selje og vier
- Stigmella vimineticola (Frey, 1856) – på selje. De norske bestandene kan være en ubeskrevet art og ikke S. vimineticola.
- Stigmella myrtillella (Stainton, 1857) – på blåbær og blokkebær
- Stigmella zelleriella (Snellen, 1875) – på vier
- Stigmella lappovimella (Svensson, 1976) – på lappvier
- Stigmella benanderella (Wolff, 1955) – på vier
- Stigmella obliquella (Heinemann, 1862) – på pil
- Stigmella trimaculella (Haworth, 1828) – på osp og poppel
- Stigmella assimilella (Zeller, 1848) – på osp
- Stigmella sorbi (Stainton, 1861) – på rogn, mispel og eple
- Stigmella lemniscella (Zeller, 1839) – på alm
- Stigmella continuella (Stainton, 1856) – på bjørk
- Stigmella splendidissimella (Herrich-Schäffer, 1855) – på bjørnebær, molte, bringebær og åkerbær
- Stigmella pretiosa (Heinemann, 1862) – på humleblom
- Stigmella aeneofasciella (Herrich-Schäffer, 1855) – på mure og jordbær
- Stigmella dryadella (Hofmann, 1868) – på reinrose
- Stigmella poterii (Stainton, 1857) – på mure og andre planter i rosefamilien
- Stigmella perpygmaeella (Doubleday, 1859) – på hagtorn
- Stigmella basiguttella (Heinemann, 1862) – på eik
- Stigmella svenssoni (Johansson, 1971) – på eik
- Stigmella ruficapitella (Haworth, 1828) – på eik
- Stigmella atricapitella (Haworth, 1828) – på eik
- Stigmella samiatella (Zeller, 1839) – på eik
- Stigmella roborella (Johansson, 1971) – på eik
- Stigmella tristis (Wocke, 1862) – på dvergbjørk
- Slekten Stigmella Schrank, 1802 – 45 arter i Norge
- Stammen Nepticulini
- Underfamilien Nepticulinae
- Familien dvergmøll, Nepticulidae
- Overfamilien Nepticuloidea
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata – Homoneura
Kilder
rediger- Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 129-215. ISBN 978-91-88506-60-3
- Nepticulidae på Tree of life: [1]
- NorLep, Norges sommerfugler: [2]
Eksterne lenker
rediger- (en) Stigmella – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Stigmella i Encyclopedia of Life
- (en) Stigmella i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Stigmella hos Artsdatabanken
- (sv) Stigmella hos Dyntaxa
- (en) Stigmella hos NCBI
- (en) Kategori:Stigmella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Stigmella – detaljert informasjon på Wikispecies
- Fra nettsiden "Svenska fjärilar" Stigmella ruficapitella: [3].